Dette er et emne det er skrevet mange tunge bøker om, så vi kommer bare til å skrape litt i overflaten. Men jeg håper likevel at jeg kan grave fram et par av de momentene man må ta hensyn til.
I første mosebok leser vi at Abraham kom fra en by som kalles "Ur i Kaldea". Ur er helt bokstavelig urgammel, og de som har greie på arkeologi mener at den ble grunnlagt en gang rundt 3800 f.kr. Hvis vi følger tidsregningene i Bibelen, så skal Abraham ha levd rundt 1800 f.kr. Så dette ser jo greit ut? Problemet er at den skulle ligge i Kaldea. Kaldeerne mener man har eskistert som folkegruppe fra rundt år 900 til rundt 600 f.kr. Så når man da mener Moses levde rundt 1300 f.kr. så blir det vanskelig. Så enten er stedsnavnet redigert og holdt oppdatert i ettertid, eller så er dette en indikasjon på at disse tingene er skrevet ned mye senere enn de hendte. Den enkle måten å komme seg rundt hele problemet, er selvsagt å slå fast at når Bibelen sier at Abraham bodde i Kaldea, så betyr det at historikerne tar feil og at Kaldea fantes på denne tiden. Og det er en logikk som er vanskelig å argumentere mot. Det er mange stedsnavn i mosebøkene og mye er sagt og skrevet om dem, men jeg stopper her.
En annen ting som har vært mye brukt er analyser av språket. F.eks. inneholder Bibelen 2 skapelsesberetninger som kommer rett etter hverandre og er ganske ulike i form og innhold. Når det første i tillegg bruker "Elohim" om Gud, og den andre "Jehova" (eller "Jahve" avhengig av hvilke vokaler man velger å sette inn, hebraisk skriftspråk hadde i utgangspunktet bare konsonanter), så er i alle fall en mulig forklaring at det har vært 2 ulike forfattere inne i bildet. Blant de som har studert dette her er det vanlig å anta at det er 4 forfattere og en redaksjon involvert i de 5 mosebøkene. Men dette er det skrevet mange tunge bøker om, og jeg skal ikke ta dette videre her.
Det jeg ønsker å bruke mest plass på, er utgangen fra Egypt. En veldig kort oppsummering for dere som ikke husker fra søndagsskolen: Israelerne ble slaver i Egypt. Med Moses som leder, og etter at Gud hadde sendt mange landeplager over Egypt så dro de ut i Sinai-ørkenen for å komme til det lovede landet Kanaan. (De som foretrekker den lange versjonen kan lese de 20 første kapitlene i 2. mosebok.)
Hvor mange var det som reiste? I 2. mosebok 12 kan vi lese at det var 600.000 menn pluss kvinner og barn. Pluss at et ukjent antall egyptere slo følge med dem. Så det må ha vært et sted rundt 2 millioner mennesker som dro ut. To millioner mennesker er veldig mange. Dette her er ikke noen tur i parken med slekt og venner, her kreves det ganske omfattende logistikk. Hvis de går 10 i bredden og med 2 meters avstand så vil du få 400 km langt tog. Det betyr at hvis de tok raskeste vei, så ville de første være framme i Israel før de siste var begynt å gå. Det betyr også at hvis de holdt 4 km/t dag og natt så ville det ta mer enn 2 uker fra de første begynte å gå til de siste trengte å bryte opp.
I kapittel 14 kan vi lese om hvordan den Egyptiske hæren satte etter folket og fikk trengt dem opp mot Rødehavet. "Da rakte Moses hånden ut over havet, og Herren drev havet bort med en sterk østavind som blåste hele natten, så havet ble til tørt land. Vannet ble kløvd, og israelittene gikk tørrskodd tvers igjennom havet. Vannet sto som en mur til høyre og venstre for dem. Egypterne satte etter dem med alle faraos hester, vogner og ryttere og fulgte etter dem midt ut i havet." Hvor lang tid brukte de over? De brukte én natt, og vannet vendt tilbake om morgenen: "Da sa Herren til Moses: «Rekk hånden ut over havet, så skal vannet vende tilbake over egypterne, over vognene og rytterne deres!» Så rakte Moses hånden ut over havet, og ved morgengry vendte vannet tilbake."
Det er brukt mye plass på å beskrive hvordan Gud skilte havet, men ikke mye om hvordan de kom seg over. Det er snakk om 2 millioner mennesker i alle aldre med geiter og hunder og klær og telt og drikkevann og alt annet man trenger for å klare seg i ørkenen, og det eneste som står er "og israelittene gikk tørrskodd tvers gjennom vannet"? Jeg forestiller meg at en person som var med her ville vært så imponert over at alle kom over i løpet av natten at han skrev noen ord om hvordan det hadde foregått.
Litt etter at de krysset Rødehavet: "Siden kom de til Elim. Der var det tolv vannkilder og sytti daddelpalmer. Og de slo leir der ved vannet." Da jeg leste dette tidligere, så så jeg for meg gruppe med folk som drakk vann av kildene og hvilte i skyggen under palmetrærne. Men her er det bare å jobbe. Det er 2 millioner mennesker som skal ha vann fra 12 vannkilder. Og jeg tenker fortsatt at hvis forfatteren var med på dette, så måtte han være såpass imponert at han skrev noen ord om logistikken.
I 5. mosebok 2: "I lang tid vandret vi omkring i Se'ir-fjellene." Jeg tenker vel at det å vandre rundt i et fjellområde med så mange folk er vanskelig. Jeg vet lite om nøyaktig hvor de gikk og kjenner ikke området. Men jeg forestiller meg at når man vandrer rundt i et fjellområde, så kan man i alle fall ikke gå mer enn 10 i bredden, kanskje ikke så mange en gang. Så jeg ser for meg å spille Snake med 400 km lang slange.
Til slutt tar vi med den ene historien om når de fikk vaktler å spise. Vi er i 4. mosebok kapittel 11. "Nå vil Herren gi dere kjøtt. Dere skal ikke få det en dag eller to, ikke fem eller ti eller tjue dager. Nei, en hel måned skal dere spise kjøtt, til det byr dere slik imot at det kommer ut av nesen på dere." Det å forsyne 2 millioner mennesker med en måneds forbruk av kjøtt er selvsagt krevende: "Da brøt det løs en storm fra Herren. Den førte vaktler inn fra havet og strødde dem ut over leiren, et lag på to alen, så langt som en dagsreise på begge sider, rundt hele leiren. Folket gikk ut og samlet vaktler hele dagen og natten og hele neste dagen med. Ingen sanket mindre enn ti homer. Og de la dem i hauger rundt hele leiren."
To alen er sannsynligvis rundt 90 cm. Så vi snakker om nesten en meter med død fugl i en diameter på en dagsreise rundt leieren. Og dette er folk som er godt trent, så en dagsreise bør være ganske mange kilometer. Og igjen er det mange spørsmål man skulle ønske seg et svar på. Hvordan greide de å få alle disse fuglene til å holde seg i 30 dager? Hvordan skaffer man nok brensel til å tilberede så mye fugl? Hvor høye ble egentlig haugene med vaktler? Hva hadde de med seg av redskaper som gjorde det mulig å samle inn alle disse fuglene på halvannet døgn?
Så min konklusjon er fortellingene her har blitt akkurat slik man skulle forvente av historier som er blitt fortalt muntlig opp gjennom generasjonene før de ble skrevet ned. Det trenger ikke være den eneste mulige forklaringen, men den virker tilstrekkelig sannsynlig til at jeg synes det er vanskelig å bare skrote den.
Så til slutt ett spørsmål til de som er ekstra spesielt interessert. I både 2. Mos 16 og 4. Mos 11 er det en historie om vaktler. Dels ligner historiene en hel del på hverandre og dels er de tilstrekkelig ulike til at det ikke kan være samme historien. Og jeg må bare innrømme at selv om jeg har lest begge historiene mange ganger, så har jeg ikke oppdaget før nå at de er forskjellige. Er dette to separate hendelser eller er det én historie som har blitt til to pga. ulike muntlige fortellertradisjoner?
Det er brukt mye plass på å beskrive hvordan Gud skilte havet, men ikke mye om hvordan de kom seg over. Det er snakk om 2 millioner mennesker i alle aldre med geiter og hunder og klær og telt og drikkevann og alt annet man trenger for å klare seg i ørkenen, og det eneste som står er "og israelittene gikk tørrskodd tvers gjennom vannet"? Jeg forestiller meg at en person som var med her ville vært så imponert over at alle kom over i løpet av natten at han skrev noen ord om hvordan det hadde foregått.
Litt etter at de krysset Rødehavet: "Siden kom de til Elim. Der var det tolv vannkilder og sytti daddelpalmer. Og de slo leir der ved vannet." Da jeg leste dette tidligere, så så jeg for meg gruppe med folk som drakk vann av kildene og hvilte i skyggen under palmetrærne. Men her er det bare å jobbe. Det er 2 millioner mennesker som skal ha vann fra 12 vannkilder. Og jeg tenker fortsatt at hvis forfatteren var med på dette, så måtte han være såpass imponert at han skrev noen ord om logistikken.
I 5. mosebok 2: "I lang tid vandret vi omkring i Se'ir-fjellene." Jeg tenker vel at det å vandre rundt i et fjellområde med så mange folk er vanskelig. Jeg vet lite om nøyaktig hvor de gikk og kjenner ikke området. Men jeg forestiller meg at når man vandrer rundt i et fjellområde, så kan man i alle fall ikke gå mer enn 10 i bredden, kanskje ikke så mange en gang. Så jeg ser for meg å spille Snake med 400 km lang slange.
Til slutt tar vi med den ene historien om når de fikk vaktler å spise. Vi er i 4. mosebok kapittel 11. "Nå vil Herren gi dere kjøtt. Dere skal ikke få det en dag eller to, ikke fem eller ti eller tjue dager. Nei, en hel måned skal dere spise kjøtt, til det byr dere slik imot at det kommer ut av nesen på dere." Det å forsyne 2 millioner mennesker med en måneds forbruk av kjøtt er selvsagt krevende: "Da brøt det løs en storm fra Herren. Den førte vaktler inn fra havet og strødde dem ut over leiren, et lag på to alen, så langt som en dagsreise på begge sider, rundt hele leiren. Folket gikk ut og samlet vaktler hele dagen og natten og hele neste dagen med. Ingen sanket mindre enn ti homer. Og de la dem i hauger rundt hele leiren."
To alen er sannsynligvis rundt 90 cm. Så vi snakker om nesten en meter med død fugl i en diameter på en dagsreise rundt leieren. Og dette er folk som er godt trent, så en dagsreise bør være ganske mange kilometer. Og igjen er det mange spørsmål man skulle ønske seg et svar på. Hvordan greide de å få alle disse fuglene til å holde seg i 30 dager? Hvordan skaffer man nok brensel til å tilberede så mye fugl? Hvor høye ble egentlig haugene med vaktler? Hva hadde de med seg av redskaper som gjorde det mulig å samle inn alle disse fuglene på halvannet døgn?
Så min konklusjon er fortellingene her har blitt akkurat slik man skulle forvente av historier som er blitt fortalt muntlig opp gjennom generasjonene før de ble skrevet ned. Det trenger ikke være den eneste mulige forklaringen, men den virker tilstrekkelig sannsynlig til at jeg synes det er vanskelig å bare skrote den.
Så til slutt ett spørsmål til de som er ekstra spesielt interessert. I både 2. Mos 16 og 4. Mos 11 er det en historie om vaktler. Dels ligner historiene en hel del på hverandre og dels er de tilstrekkelig ulike til at det ikke kan være samme historien. Og jeg må bare innrømme at selv om jeg har lest begge historiene mange ganger, så har jeg ikke oppdaget før nå at de er forskjellige. Er dette to separate hendelser eller er det én historie som har blitt til to pga. ulike muntlige fortellertradisjoner?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar