De 2 første kapitlene i Bibelen omhandler skapelsen, og allerede der begynner de første bibelversene om forholdet mellom mann og kvinne å dukke opp.
"Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp." 1 Mos 2,24
Dette er et kort vers som egentlig ikke sier veldig mye før man begynner å tolke. Likevel er det mange som leser inn et monogamt, frivillig, livslangt ekteskap mellom likeverdige parter her. Som vi kommer til å se, så er dette tanker som er vanskelige å finne igjen i resten av Bibelen. En mulig forklaring er at dette var det som gjaldt før syndefallet. (Selv om Adam av naturlige grunner ikke hadde foreldre han kunne flytte ut fra.)
Så vi skal til historien om syndefallet. De som trenger å friske opp lærdommen fra søndagsskolen kan ta turen til bibel.no og lese historien der i 1. Mosebok 3. kapittel. I alle fall så får slangen, kvinnen og mannen hver sin forbannelse etter at først Eva og så Adam har spist av treet de ikke skulle spise av. Siste delen av kvinnens forbannelse er dette:
"Du skal begjære din mann, og han skal herske over deg." 1 Mos 3,16
Det er mange og lange fortolkninger av denne ene setningen, og det er helt tydelig at dette er et problematisk avsnitt. Det ordet som er oversatt med begjære kan bety et ønske om å herske over, og dermed er det nokså vanlig å lese en advarsel mot feminisme inn i dette. Den nærmest naivt enkle fortolkningen er selvsagt å anta at forfatteren her ser på det som at mannen har en gudgitt rett og plikt til å herske over kona. Og før vi prøver å finne lange alternative forklaringer så vil vi prøve å skaffe oss et inntrykk av om resten av GT støtter denne tanken.
Vi har i en tidligere post vært innom det tiende budet: "Du skal ikke begjære din nestes kone, slaven eller slavekvinnen hans, oksen eller eselet hans eller noe annet som hører din neste til." Her er kona listet opp som en simpel eiendel på linje med oksen og eselet. Så klart, hvis kona er mannens eiendom, så har han også mulighet for å herske over henne.
I 4. Mosebok kap. 30 kan vi lese om at når en mann avlegger et løfte så er han nødt for å holde det han lover, mens hvis en kvinne gjør det samme, så kan faren eller ektemannen (avhengig av om hun er gift eller ikke) annullere løftet.
Om skilsmisse:
"Det kan hende at en mann har tatt en kvinne til ekte, men ikke lenger ser på henne med velvilje fordi han har funnet noe usømmelig hos henne. Han skriver et skilsmissebrev, gir henne det og sender henne bort fra sitt hus." 5 Mos 24,1
Så det er bare mannen som har rett til å kreve skilsmisse. Hva dette "usømmelige" som nevnes består i vet jeg ikke. Det er neppe seksuell umoral, for det krever steining.
Så et av de vanskeligere versene:
"Om en mann treffer en jente som er jomfru og ikke er lovet bort, og han forgriper seg på henne og ligger med henne, og de blir oppdaget, da skal mannen som lå med jenta, betale hennes far femti sjekel sølv. Hun skal være hans kone fordi han krenket henne, og han får ikke skille seg fra henne så lenge han lever." 5 Mos 22,28
Dette er ganske heftig. Og et raskt søk på Google avslører at det er laget mange og lange forklaringer for å tone ned det som står her. I vår moderne vestlige verden vil det for de fleste virke komplett uforståelig at ei jente som har blitt voldtatt skal gifte seg med voldtektsmannen uten mulighet for å skille seg. Men igjen, hvis vi ser på jenta som en eiendel så faller ting på plass. Det er samme tankegang som når du har ødelagt en dyr leke på lekebutikken. Du betaler den, tar den med deg, og kommer ikke tilbake med den. Hva jenta måtte mene om dette ser ikke ut til å være interessant.
Dette er selvsagt noen ganske få avsnitt av veldig mange som omhandler kvinner i GT. Men ut fra det vi har sett, så kan det virke som mannen både eier og hersker over kvinnen, og at det hun mener og sier tillegges svært liten vekt. Jeg tror også at de som leser videre på egen hånd vil få forsterket dette inntrykket. Det er fullt mulig å lese disse avsnittene som spesialtilfeller og komme med lange og kompliserte forklaringer på hvert enkelt av dem om hvorfor det ikke er helt slik vi får inntrykk av ved overfladisk lesning. Samtidig virker det for meg som vi får et konsistent bilde av et kvinnesyn fra en annen tid og kultur hvis vi går for de korte og enkle forklaringene.
I det siste har kvinnesynet til andre religioner vært framme i media, og da kan det være nyttig å vite litt om hva som står i vår egen bok før man uttaler seg altfor bestemt. For det er ikke sikkert at kvinnene som levde under Moseloven hadde det veldig forskjellig fra de som lever under f.eks. Taliban i dag.
Jeg er også overrasket over min egen manglende evne til å oppdage hva som faktisk står her. For selv om jeg har lest Bibelen mange ganger, så har jeg her lest inn mine egne moderne vestlige verdier uten å oppdage at det er andre mulige måter å tolke dette.
Men så var det til slutt det med GT og NT, gammel og ny pakt. For da jeg spurte om vanskelige ting fra GT, så var alltid forklaringen at dette hørte til i den gamle pakt. Det var selvsagt ikke slik i den nye. Hva NT egentlig mener om kvinner er et omfattende og sammensatt spørsmål som krever minst et par separate bloggposter. Men jeg skal likevel ta med en liten smakebit helt til slutt. Dette skriver Paulus i et av brevene sine:
"Som i alle de helliges menigheter skal kvinnene tie når menigheten samles. Det er ikke tillatt for dem å tale; de skal underordne seg, slik også loven sier. Hvis det er noe de vil lære, så la dem spørre sine menn hjemme. For det er en skam for en kvinne å tale i menigheten." 1 Kor 14,34-35
Hvis vi ser hvem Paulus taler til her i dette brevet, så er det hele tiden "brødre". 2011-oversettelsen brukes riktignok "søsken", men ut fra det jeg kan se, så betyr ordet bare "brødre", selv i overført betydning. Så det han tilsynelatende gjør her, er å henvende seg til mennene i menigheten og be dem passe på at konene deres ikke forstyrrer gudstjenesten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar