Rock - En tapt og glemt kamp?

Bildet er av Sharon den Adel i Within Temptation. Originalen finnes her.
Dagens varme tanker går til bruker Olarcadia for å gjøre bildet tilgjengelig for bruk
og til Wikimedia Foundation som bruker tid og krefter på å sikre at slike bilder kan brukes fritt.
Bildet er tilgjengelig under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 Unported lisensen. 

Denne gangen skal jeg ta opp et emne som var aktuelt for 30-40 år siden men som vi ikke hører noe særlig om nå, nemlig rock og all elendigheten den førte med seg.

Jeg prøvde å google ulike kombinasjoner med "rock" og "synd", men det var så få gode treff at jeg ikke kunne bruke noen av sitatene uten å henge ut enkeltpersoner. Det finnes fortsatt et og annet sint leserinnlegg i Dagen der man beskylder skolene for å utsette elever for satanisme gjennom musikken de blir påtvunget. Tilbake i 2008 var det en nyhet om en norsk forsamling som trykker opp og distribuerer bønnesedler mot det de kalte "djevelrockens far". Det finnes også noen få amerikanske sekter som fortsetter å gi ut traktater. Men ellers virker det å være stille.

Da jeg vokste opp hadde jeg totalforbud mot all musikk som inneholdt trommer og gitarer som trengte strøm. Og det forbudet hadde jeg helt til jeg flyttet hjemmefra som 20-åring. Et og annet paukeslag var greit, så dermed hadde jeg noe klassisk musikk på kassett.

Hva var egentlig grunnen til denne frykten? Hjemme hadde vi flere bøker om elendigheten som fulgte med rock. Det var masse om baklengsmaskering og sublime budskap skjult i sangene. Vi fikk høre om at det ville føre til moralsk forfall, seksuell umoral, og stor økning i antall drap og selvmord. Og så var det selvsagt røverhistorier om okkulte ritualer og ofring av geiter på scenen. Og det at noen grupper så at de kunne få enorm oppmerksomhet ved å sette 666 og noen opp-ned kors på plateomslaget gjorde ikke saken bedre.

Da jeg flyttet til Stavanger kjøpte jeg nokså raskt min første CD-spiller. Man skulle kanskje tror at jeg gikk rett på platebutikken og skaffet meg noe Metallica eller i det minste Michael Jackson. Men neida. Mine 3 første CD-plater var komplett innspilling av Edvard Grieg sine lyriske stykker for piano.

Først da jeg nærmet meg 30 begynte det å gå opp for meg at det egentlig ikke var klassisk musikk som var min greie. Jeg prøvde litt forskjellig, og var innom Abba, Carpenters, Michael Jackson, Pink Floyd, Roxette, litt ulike typer elektronika og forskjellig annet. En del helt grei musikk, men det ble liksom aldri noe eureka-øyeblikk.

Det viktigste argumentet til motstanderne virket å være at rock var en protest mot det bestående i samfunnet. Det var også et argument jeg kjøpte, og det har nok nok ligget litt i bakhodet mitt og gjort at jeg ikke i særlig grad har utforsket rock og metall. Når jeg tenker på det nå, så er det egentlig et litt rart argument å bruke fra et kristent ståsted. For Jesus selv brukte tilsynelatende en hver anledning til å provosere det bestående religiøse lederskapet hos jødene på sin tid. (Akkurat det emnet blir det ikke plass til å gå nærmere inn på her, men det kan lett dukke opp ett eller flere innlegg om det senere.)

Vendepunktet for min del kom for noen år siden etter at jeg hadde sett The Snowman på TV. Det er en skikkelig dårlig tegnefilm for barn, og eneste grunnen til at den fortsatt blir vist er musikken. Jeg snublet over Nightwish sin versjon av "Walking In The Air" på Spotify, og det ble inngangen til et helt nytt univers for meg. Jeg hadde aldri hørt om Nightwish før og tenkte: "Nattønske? Sikkert billige cover-versjoner med panfløyte og det hele". Men akkurat det øyeblikket etter første verset der de slår første tonen på gitaren var fullstendig magisk. Jeg fant ut at disse her laget jo en hel del bra musikk. Ganske snart kom jeg over Sirenia og fikk et antall nye favoritter på albumene The 13th Floor og Nine Destinies and a Downfall. Og så kom de trillende i tur og orden Edenbridge, Epica, Within Temptation, Delain, After Forever, Leaves' Eyes og flere. Og det kommer nok enda flere til etter hvert.

De som kan litt mer om musikk enn meg ser med en gang at vi nå er over i symfonisk og gotisk metall, altså forholdsvis tung og mørk musikk. Og det var også problemet mitt. For plutselig var jeg med begge beina midt oppi den typen musikk jeg hadde aller mest fordommer mot og som jeg selv hadde advart andre mot. Og det er alltid ubehagelig å møte seg selv i døra på denne måten. Jeg merker også at når jeg spiller musikken min for andre, så er de veldig raske med å foreslå musikk jeg kanskje vil like enda bedre, og de er mer enn villige til å finne gode kristne alternativer til meg.

Bibelen nevner musikk i mange sammenhenger. Temaet er som sagt ikke særlig aktuelt lengre, så jeg skal holde denne delen kort. Vi nøyer oss med å lese Salme 150:

"Halleluja!
Lovsyng Gud i hans helligdom!
Lov ham i hans mektige hvelving.

Lov ham for hans storverk.
Lov ham for hans store velde.

Lov ham med gjallende horn.
Lov ham med harpe og lyre.

Lov ham med trommer og dans.
Lov ham med strengespill og fløyte.

Lov ham til tonende symbaler.
Lov ham med rungende symbaler!

Alt som har ånde, skal love Herren.
Halleluja!"

Som dere ser, så er både strengeinstrumentene og trommesettet på plass her. Og hadde de hatt mulighet til å sette strøm på harpa og fått ut noe skikkelig tung vrengelyd så tror jeg de hadde gjort det. (Akkurat den påstanden står fullt og helt på min regning, den er vanskelig å sannsynliggjøre ut fra Bibelen.) 

Så konklusjonen ble vel at rock ikke førte til en økning i mord og selvmord eller generell fordervelse av samfunnet. Det ble ikke vanligere med djeveldyrkelse, og det er nok ikke bare strenge regler hos Mattilsynet som gjør at vi ikke ser ofring av geiter særlig ofte. I Norge hadde vi en kort periode et helt marginalt black metal miljø som satte fyr på kirker, men det er ikke en problemstilling lenger. Så kampen er over og stort sett glemt, og man finner i dag både instrumentene og musikkformene i de fleste kirker. Og 30 år fra nå er det kanskje andre slike kamper vi sitter og mimrer om. 

Men fortsatt har jeg inntrykk av at de mørkere typene metall er tvilstilfelle. Dermed blir dagens spørsmål: Er det greit å ha på Nightwish sin Amaranth i bilen mens man kjører til kirken på søndagen?