Ti bud og sure druer - Kan Bibelen leses bokstavelig?

Det er fortsatt mange som lærer at man skal lese Bibelen helt bokstavelig uten å tolke den. Men selv om jeg har lest Bibelen veldig mange ganger og sannsynligvis var det mange vil kalle "bibeltro", så har jeg alltid vært klar over at jeg tolker. Det er bare det at mitt fortolkningssystem i mine egne øyne var suverent bra og uten interne selvmotsigelser. Jeg trodde selv at jeg skulle kunne bevise i en hver debatt eller rettssak at min måte å tolke Bibelen var den eneste som ville resultere i en 100% konsistent og feilfri Bibel. Akkurat det tror jeg ikke lenger.

Men for å teste ut om det er mulig å lese Bibelen bokstavelig og uten å tolke, så har jeg lett etter en del av Bibelen som er kort, konsentrert og viktig. Og da har jeg tenkt ut at det ikke er noen del av Bibelen som er bedre egnet til formålet enn de 10 bud. Mange mener at budene gjelder for alle folk til alle tider. De er tross alt skrevet i stein av Gud selv og er mest sannsynlig ment å være selve kjernen av gudgitt moral.

Hvordan er så de 10 bud? Vi tar i bruk Google og finner ganske raskt fram til den Norske Kirke sin oversikt, som må vel være det nærmeste vi kommer en offisiell norsk versjon: 

1) Du skal ikke ha andre guder enn meg. 

2) Du skal ikke misbruke Guds navn.  

3) Du skal holde hviledagen hellig.  

4) Du skal ære din far og din mor.  

5) Du skal ikke slå i hjel.  

6) Du skal ikke bryte ekteskapet.  

7) Du skal ikke stjele.  

8) Du skal ikke tale usant om din neste.  

9) Du skal ikke begjære din nestes eiendom.  

10) Du skal ikke begjære din nestes ektefelle, eller hans arbeidsfolk eller andre som hører til hos din neste.

Dette er stort sett enkelt og ryddig, og mange vil ikke ha noe problem med å akseptere budene som greie leveregler. Når man studerer dem litt nærmere, så vil man kanskje stusse på hva det egentlig vil si å misbruke Guds navn. Kanskje man lurer på hvorfor det er barna som har forpliktelser overfor foreldrene og ikke omvendt. Og kanskje noen til og med ville etterlyst noe som lignet litt på menneskerettighetene. Men greit nok, det er detaljer vi kanskje kunne ha levd med, og hvis vi ikke skulle gått dypere enn dette, så hadde det blitt en kort bloggpost. 

Så vi går til 2. Mosebok kapittel 20 og ser på et lite utvalg av budene slik de faktisk står i den nyeste oversettelsen til Bibelselskapet. 

Første bud: "Du skal ikke ha andre guder enn meg. Du skal ikke lage deg gudebilder, ingen etterligning av noe som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden. Du skal ikke tilbe dem og ikke la deg lokke til å dyrke dem! For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud som straffer barn i tredje og fjerde ledd for fedrenes synd når de hater meg, men viser trofast kjærlighet i tusen slektsledd mot dem som elsker meg og holder mine bud."

Allerede her virker det for meg som vi må begynne å tolke litt. Og de som har oversatt Bibelen til norsk har allerede tolket litt for oss. For det som i denne bibeloversettelsen er oversatt med "gudebilder" er oversatt med "noget utskåret billede" i eldre oversettelser. Er det f.eks. greit å lage kunst i kirken hvis man bare ikke har tenkt å tilbe det man laget? Det kommer an på hvilken oversettelse man bruker og hvordan man velger å tolke teksten som står der.

Når man leser det med å straffe til 3. eller 4. ledd så vil det nok for mange virke noe gammeldags og fremmed. Jeg har sannsynligvis 16 tipp-oldeforeldre. De har sannsynligvis vært døde i over 100 år nå og jeg må bare innrømme at jeg ikke vet navnet på noen av dem. Og jeg vet i alle fall ikke hva de har gjort av rett og galt. Så for meg er det nok en litt fremmed tanke at jeg skulle stå til ansvar for de syndene de har gjort. 

Andre bud: "Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren frikjenner ikke den som misbruker hans navn." Hva betyr dette? På søndagsskolen lærte jeg at dette handlet om banning. Men nå er det tross alt ikke "Gud i Himmelen" som er det vanligste kraftuttrykket. Så den forklaringen virker søkt. Og hva menes når det står at Herren ikke frikjenner? Er virkelig banning en av de syndene det ikke er tilgivelse for? Da er vi mange som har et seriøst problem. Så langt jeg ser, så må dette tolkes før det gir mening, og jeg må bare innrømme at her sitter ikke med fasiten på hva som er riktig tolkning. 

Tredje bud: "Husk sabbatsdagen og hold den hellig. Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning, men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter, verken slaven eller slavekvinnen din, verken buskapen din eller innflytteren som bor i byene dine. For på seks dager laget Herren himmelen og jorden, havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den."

Her er plutselig hviledagen fra DNK sine bud blitt til "sabbat", og det er da vitterlig lørdagen? Har KrF virkelig misforstått så grundig når de kjemper mot søndagsåpne butikker? For de skulle jo ha slåss mot lørdagsåpent? Et poeng er at det også gjelder "innflytteren som bor i byene dine", for da er det ikke tilstrekkelig å holde budet selv, man må sørge for at andre også holder budet.

Som med alle generiske bud som må fylles med innhold, så skjer det lett rare ting her også. Da jeg vokste opp varierte fortolkningene fra at det var greit å jobbe på søndagen så lenge man ikke forstyrret naboene til at man ikke fikk lov å bruke saks og lim eller klatre i trær. Jødene tok det enda mye lengre, og det er ikke uten grunn at Jesus så seg nødt til å si at "sabbaten ble til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten". 

Sjette bud: "Du skal ikke bryte ekteskapet". I tidligere oversettelser stod et "Du skal ikke drive hor". Det virker jo å være et kort og enkelt bud. Problemet er igjen det som lett skjer når man skal begynne å fylle det med innhold. Da tar man gjerne med ganske mye bare for å være helt sikker på at man tolker det bokstavelig nok. Og det er virkelig bare fantasien som setter grenser for hva man kan putte inn i dette budet. Men det skal jeg prøve å komme tilbake til en annen gang.

Tiende bud: "Du skal ikke begjære din nestes kone, slaven eller slavekvinnen hans, oksen eller eselet hans eller noe annet som hører din neste til."

Dette er kanskje det budet som virker aller mest fremmed i vår tid. For her er kona listet opp som mannens eiendel sammen med slaver og husdyr. Så dette budet er bare skrevet til mannen. Og siden din "neste" eller "nabo" har kone, så er han sannsynligvis også en mann. Budet anerkjenner også slavehold, noe de fleste land i dag har avskaffet. I Den Norske Kirke sin versjon er budet blitt kjønnsnøytralt og man har avskaffet slaveriet. Og noen vil kanskje si at det er helt greit. (En interessant detalj her er at de fleste eldre bibeloversettelser prøver å tone ned det med slaver og velger å oversette med "tjener" og "tjenestepike" e.l. Så Bibelselskapet skal ha skryt for å være ærligere i 2011-oversettelsen.)

Det tiende budet er også for min del et godt eksempel på hvor sterke briller jeg har lest Bibelen med. Jeg må ha lest budet godt over 100 ganger uten å oppdage at det ikke er kjønnsnøytralt. Og da det endelig gikk opp for meg, så tok det fortsatt lang tid før jeg forstod at grunnen var at kvinnene knapt ble regnet som selvstendige individer, men først var foreldrenes og deretter ektemannens eiendom. 

Hvis jeg skal velge ett bibelvers som virkelig har blitt vrangt for meg, så er det tiende budet en sterk kandidat. Dette er ikke en obskur detalj gjemt mellom endeløse slektstavler i krønikebøkene. Det er selve kjernen av moral i det gamle testamentet som er forbeholdt den ene halvdelen av befolkningen samtidig som den andre halvdelen er beskrevet som en eiendel. Og det finnes ganske mange kristne som mener at det skal være slik fortsatt. Jeg tenker jo for min del at det er litt suspekt at det "tilfeldigvis" skulle passe så godt til en moral som var vanlig på den tiden.

Men vi skal ennå litt videre. Profeten Esekiel skriver følgende: "Herrens ord kom til meg: Hvordan kan dere bruke dette ordtaket i Israels land: «Fedrene spiser sure druer, og barna får dårlige tenner.» Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Dere får ikke bruke dette ordtaket mer i Israel. Se, alt liv tilhører meg, både farens liv og sønnens liv. Den som synder, skal selv dø." Er ikke dette litt rart? Dette virker jo å stride mot det første budet og prinsippet om å straffe til 3. eller 4. ledd?

Så tilbake til spørsmålene vi skulle besvare: Kan budene leses bokstavelig? Min påstand er helt klart "nei". De må tolkes, til og med på flere plan. Representerer budene Guds uforanderlige vilje til alle mennesker gjennom alle tider? Det får blir opp til hver enkelt å gjøre seg opp en mening om. Jeg selv tenker nok "nei".