Utgangen fra Egypt - Skrev Moses mosebøkene?

For folk som ikke har vært med i noen form for konservativt kristent miljø så høres det kanskje ut som en rar ting å diskutere. Men det er fortsatt et stridsspørsmål, og vi kommer innom så pass mange interessante ting her at det kan være verdt å se nærmere på.

Dette er et emne det er skrevet mange tunge bøker om, så vi kommer bare til å skrape litt i overflaten. Men jeg håper likevel at jeg kan grave fram et par av de momentene man må ta hensyn til. 

I første mosebok leser vi at Abraham kom fra en by som kalles "Ur i Kaldea". Ur er helt bokstavelig urgammel, og de som har greie på arkeologi mener at den ble grunnlagt en gang rundt 3800 f.kr. Hvis vi følger tidsregningene i Bibelen, så skal Abraham ha levd rundt 1800 f.kr. Så dette ser jo greit ut? Problemet er at den skulle ligge i Kaldea. Kaldeerne mener man har eskistert som folkegruppe fra rundt år 900 til rundt 600 f.kr. Så når man da mener Moses levde rundt 1300 f.kr. så blir det vanskelig. Så enten er stedsnavnet redigert og holdt oppdatert i ettertid, eller så er dette en indikasjon på at disse tingene er skrevet ned mye senere enn de hendte. Den enkle måten å komme seg rundt hele problemet, er selvsagt å slå fast at når Bibelen sier at Abraham bodde i Kaldea, så betyr det at historikerne tar feil og at Kaldea fantes på denne tiden. Og det er en logikk som er vanskelig å argumentere mot. Det er mange stedsnavn i mosebøkene og mye er sagt og skrevet om dem, men jeg stopper her. 

En annen ting som har vært mye brukt er analyser av språket. F.eks. inneholder Bibelen 2 skapelsesberetninger som kommer rett etter hverandre og er ganske ulike i form og innhold. Når det første i tillegg bruker "Elohim" om Gud, og den andre "Jehova" (eller "Jahve" avhengig av hvilke vokaler man velger å sette inn, hebraisk skriftspråk hadde i utgangspunktet bare konsonanter), så er i alle fall en mulig forklaring at det har vært 2 ulike forfattere inne i bildet. Blant de som har studert dette her er det vanlig å anta at det er 4 forfattere og en redaksjon involvert i de 5 mosebøkene. Men dette er det skrevet mange tunge bøker om, og jeg skal ikke ta dette videre her.

Det jeg ønsker å bruke mest plass på, er utgangen fra Egypt. En veldig kort oppsummering for dere som ikke husker fra søndagsskolen: Israelerne ble slaver i Egypt. Med Moses som leder, og etter at Gud hadde sendt mange landeplager over Egypt så dro de ut i Sinai-ørkenen for å komme til det lovede landet Kanaan. (De som foretrekker den lange versjonen kan lese de 20 første kapitlene i 2. mosebok.) 

Hvor mange var det som reiste? I 2. mosebok 12 kan vi lese at det var 600.000 menn pluss kvinner og barn. Pluss at et ukjent antall egyptere slo følge med dem. Så det må ha vært et sted rundt 2 millioner mennesker som dro ut. To millioner mennesker er veldig mange. Dette her er ikke noen tur i parken med slekt og venner, her kreves det ganske omfattende logistikk. Hvis de går 10 i bredden og med 2 meters avstand så vil du få 400 km langt tog. Det betyr at hvis de tok raskeste vei, så ville de første være framme i Israel før de siste var begynt å gå. Det betyr også at hvis de holdt 4 km/t dag og natt så ville det ta mer enn 2 uker fra de første begynte å gå til de siste trengte å bryte opp. 

I kapittel 14 kan vi lese om hvordan den Egyptiske hæren satte etter folket og fikk trengt dem opp mot Rødehavet. "Da rakte Moses hånden ut over havet, og Herren drev havet bort med en sterk østavind som blåste hele natten, så havet ble til tørt land. Vannet ble kløvd, og israelittene gikk tørrskodd tvers igjennom havet. Vannet sto som en mur til høyre og venstre for dem. Egypterne satte etter dem med alle faraos hester, vogner og ryttere og fulgte etter dem midt ut i havet."  Hvor lang tid brukte de over? De brukte én natt, og vannet vendt tilbake om morgenen: "Da sa Herren til Moses: «Rekk hånden ut over havet, så skal vannet vende tilbake over egypterne, over vognene og rytterne deres!» Så rakte Moses hånden ut over havet, og ved morgengry vendte vannet tilbake."

Det er brukt mye plass på å beskrive hvordan Gud skilte havet, men ikke mye om hvordan de kom seg over. Det er snakk om 2 millioner mennesker i alle aldre med geiter og hunder og klær og telt og drikkevann og alt annet man trenger for å klare seg i ørkenen, og det eneste som står er "og israelittene gikk tørrskodd tvers gjennom vannet"? Jeg forestiller meg at en person som var med her ville vært så imponert over at alle kom over i løpet av natten at han skrev noen ord om hvordan det hadde foregått.

Litt etter at de krysset Rødehavet: "Siden kom de til Elim. Der var det tolv vannkilder og sytti daddelpalmer. Og de slo leir der ved vannet." Da jeg leste dette tidligere, så så jeg for meg gruppe med folk som drakk vann av kildene og hvilte i skyggen under palmetrærne. Men her er det bare å jobbe. Det er 2 millioner mennesker som skal ha vann fra 12 vannkilder. Og jeg tenker fortsatt at hvis forfatteren var med på dette, så måtte han være såpass imponert at han skrev noen ord om logistikken.

I 5. mosebok 2: "I lang tid vandret vi omkring i Se'ir-fjellene." Jeg tenker vel at det å vandre rundt i et fjellområde med så mange folk er vanskelig. Jeg vet lite om nøyaktig hvor de gikk og kjenner ikke området. Men jeg forestiller meg at når man vandrer rundt i et fjellområde, så kan man i alle fall ikke gå mer enn 10 i bredden, kanskje ikke så mange en gang. Så jeg ser for meg å spille Snake med 400 km lang slange.

Til slutt tar vi med den ene historien om når de fikk vaktler å spise. Vi er i 4. mosebok kapittel 11. "Nå vil Herren gi dere kjøtt. Dere skal ikke få det en dag eller to, ikke fem eller ti eller tjue dager. Nei, en hel måned skal dere spise kjøtt, til det byr dere slik imot at det kommer ut av nesen på dere." Det å forsyne 2 millioner mennesker med en måneds forbruk av kjøtt er selvsagt krevende: "Da brøt det løs en storm fra Herren. Den førte vaktler inn fra havet og strødde dem ut over leiren, et lag på to alen, så langt som en dagsreise på begge sider, rundt hele leiren. Folket gikk ut og samlet vaktler hele dagen og natten og hele neste dagen med. Ingen sanket mindre enn ti homer. Og de la dem i hauger rundt hele leiren."

To alen er sannsynligvis rundt 90 cm. Så vi snakker om nesten en meter med død fugl i en diameter på en dagsreise rundt leieren. Og dette er folk som er godt trent, så en dagsreise bør være ganske mange kilometer. Og igjen er det mange spørsmål man skulle ønske seg et svar på. Hvordan greide de å få alle disse fuglene til å holde seg i 30 dager? Hvordan skaffer man nok brensel til å tilberede så mye fugl? Hvor høye ble egentlig haugene med vaktler? Hva hadde de med seg av redskaper som gjorde det mulig å samle inn alle disse fuglene på halvannet døgn?

Så min konklusjon er fortellingene her har blitt akkurat slik man skulle forvente av historier som er blitt fortalt muntlig opp gjennom generasjonene før de ble skrevet ned. Det trenger ikke være den eneste mulige forklaringen, men den virker tilstrekkelig sannsynlig til at jeg synes det er vanskelig å bare skrote den.

Så til slutt ett spørsmål til de som er ekstra spesielt interessert. I både 2. Mos 16 og 4. Mos 11 er det en historie om vaktler. Dels ligner historiene en hel del på hverandre og dels er de tilstrekkelig ulike til at det ikke kan være samme historien. Og jeg må bare innrømme at selv om jeg har lest begge historiene mange ganger, så har jeg ikke oppdaget før nå at de er forskjellige. Er dette to separate hendelser eller er det én historie som har blitt til to pga. ulike muntlige fortellertradisjoner?

Rock - En tapt og glemt kamp?

Bildet er av Sharon den Adel i Within Temptation. Originalen finnes her.
Dagens varme tanker går til bruker Olarcadia for å gjøre bildet tilgjengelig for bruk
og til Wikimedia Foundation som bruker tid og krefter på å sikre at slike bilder kan brukes fritt.
Bildet er tilgjengelig under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 Unported lisensen. 

Denne gangen skal jeg ta opp et emne som var aktuelt for 30-40 år siden men som vi ikke hører noe særlig om nå, nemlig rock og all elendigheten den førte med seg.

Jeg prøvde å google ulike kombinasjoner med "rock" og "synd", men det var så få gode treff at jeg ikke kunne bruke noen av sitatene uten å henge ut enkeltpersoner. Det finnes fortsatt et og annet sint leserinnlegg i Dagen der man beskylder skolene for å utsette elever for satanisme gjennom musikken de blir påtvunget. Tilbake i 2008 var det en nyhet om en norsk forsamling som trykker opp og distribuerer bønnesedler mot det de kalte "djevelrockens far". Det finnes også noen få amerikanske sekter som fortsetter å gi ut traktater. Men ellers virker det å være stille.

Da jeg vokste opp hadde jeg totalforbud mot all musikk som inneholdt trommer og gitarer som trengte strøm. Og det forbudet hadde jeg helt til jeg flyttet hjemmefra som 20-åring. Et og annet paukeslag var greit, så dermed hadde jeg noe klassisk musikk på kassett.

Hva var egentlig grunnen til denne frykten? Hjemme hadde vi flere bøker om elendigheten som fulgte med rock. Det var masse om baklengsmaskering og sublime budskap skjult i sangene. Vi fikk høre om at det ville føre til moralsk forfall, seksuell umoral, og stor økning i antall drap og selvmord. Og så var det selvsagt røverhistorier om okkulte ritualer og ofring av geiter på scenen. Og det at noen grupper så at de kunne få enorm oppmerksomhet ved å sette 666 og noen opp-ned kors på plateomslaget gjorde ikke saken bedre.

Da jeg flyttet til Stavanger kjøpte jeg nokså raskt min første CD-spiller. Man skulle kanskje tror at jeg gikk rett på platebutikken og skaffet meg noe Metallica eller i det minste Michael Jackson. Men neida. Mine 3 første CD-plater var komplett innspilling av Edvard Grieg sine lyriske stykker for piano.

Først da jeg nærmet meg 30 begynte det å gå opp for meg at det egentlig ikke var klassisk musikk som var min greie. Jeg prøvde litt forskjellig, og var innom Abba, Carpenters, Michael Jackson, Pink Floyd, Roxette, litt ulike typer elektronika og forskjellig annet. En del helt grei musikk, men det ble liksom aldri noe eureka-øyeblikk.

Det viktigste argumentet til motstanderne virket å være at rock var en protest mot det bestående i samfunnet. Det var også et argument jeg kjøpte, og det har nok nok ligget litt i bakhodet mitt og gjort at jeg ikke i særlig grad har utforsket rock og metall. Når jeg tenker på det nå, så er det egentlig et litt rart argument å bruke fra et kristent ståsted. For Jesus selv brukte tilsynelatende en hver anledning til å provosere det bestående religiøse lederskapet hos jødene på sin tid. (Akkurat det emnet blir det ikke plass til å gå nærmere inn på her, men det kan lett dukke opp ett eller flere innlegg om det senere.)

Vendepunktet for min del kom for noen år siden etter at jeg hadde sett The Snowman på TV. Det er en skikkelig dårlig tegnefilm for barn, og eneste grunnen til at den fortsatt blir vist er musikken. Jeg snublet over Nightwish sin versjon av "Walking In The Air" på Spotify, og det ble inngangen til et helt nytt univers for meg. Jeg hadde aldri hørt om Nightwish før og tenkte: "Nattønske? Sikkert billige cover-versjoner med panfløyte og det hele". Men akkurat det øyeblikket etter første verset der de slår første tonen på gitaren var fullstendig magisk. Jeg fant ut at disse her laget jo en hel del bra musikk. Ganske snart kom jeg over Sirenia og fikk et antall nye favoritter på albumene The 13th Floor og Nine Destinies and a Downfall. Og så kom de trillende i tur og orden Edenbridge, Epica, Within Temptation, Delain, After Forever, Leaves' Eyes og flere. Og det kommer nok enda flere til etter hvert.

De som kan litt mer om musikk enn meg ser med en gang at vi nå er over i symfonisk og gotisk metall, altså forholdsvis tung og mørk musikk. Og det var også problemet mitt. For plutselig var jeg med begge beina midt oppi den typen musikk jeg hadde aller mest fordommer mot og som jeg selv hadde advart andre mot. Og det er alltid ubehagelig å møte seg selv i døra på denne måten. Jeg merker også at når jeg spiller musikken min for andre, så er de veldig raske med å foreslå musikk jeg kanskje vil like enda bedre, og de er mer enn villige til å finne gode kristne alternativer til meg.

Bibelen nevner musikk i mange sammenhenger. Temaet er som sagt ikke særlig aktuelt lengre, så jeg skal holde denne delen kort. Vi nøyer oss med å lese Salme 150:

"Halleluja!
Lovsyng Gud i hans helligdom!
Lov ham i hans mektige hvelving.

Lov ham for hans storverk.
Lov ham for hans store velde.

Lov ham med gjallende horn.
Lov ham med harpe og lyre.

Lov ham med trommer og dans.
Lov ham med strengespill og fløyte.

Lov ham til tonende symbaler.
Lov ham med rungende symbaler!

Alt som har ånde, skal love Herren.
Halleluja!"

Som dere ser, så er både strengeinstrumentene og trommesettet på plass her. Og hadde de hatt mulighet til å sette strøm på harpa og fått ut noe skikkelig tung vrengelyd så tror jeg de hadde gjort det. (Akkurat den påstanden står fullt og helt på min regning, den er vanskelig å sannsynliggjøre ut fra Bibelen.) 

Så konklusjonen ble vel at rock ikke førte til en økning i mord og selvmord eller generell fordervelse av samfunnet. Det ble ikke vanligere med djeveldyrkelse, og det er nok ikke bare strenge regler hos Mattilsynet som gjør at vi ikke ser ofring av geiter særlig ofte. I Norge hadde vi en kort periode et helt marginalt black metal miljø som satte fyr på kirker, men det er ikke en problemstilling lenger. Så kampen er over og stort sett glemt, og man finner i dag både instrumentene og musikkformene i de fleste kirker. Og 30 år fra nå er det kanskje andre slike kamper vi sitter og mimrer om. 

Men fortsatt har jeg inntrykk av at de mørkere typene metall er tvilstilfelle. Dermed blir dagens spørsmål: Er det greit å ha på Nightwish sin Amaranth i bilen mens man kjører til kirken på søndagen? 

Ti bud og sure druer - Kan Bibelen leses bokstavelig?

Det er fortsatt mange som lærer at man skal lese Bibelen helt bokstavelig uten å tolke den. Men selv om jeg har lest Bibelen veldig mange ganger og sannsynligvis var det mange vil kalle "bibeltro", så har jeg alltid vært klar over at jeg tolker. Det er bare det at mitt fortolkningssystem i mine egne øyne var suverent bra og uten interne selvmotsigelser. Jeg trodde selv at jeg skulle kunne bevise i en hver debatt eller rettssak at min måte å tolke Bibelen var den eneste som ville resultere i en 100% konsistent og feilfri Bibel. Akkurat det tror jeg ikke lenger.

Men for å teste ut om det er mulig å lese Bibelen bokstavelig og uten å tolke, så har jeg lett etter en del av Bibelen som er kort, konsentrert og viktig. Og da har jeg tenkt ut at det ikke er noen del av Bibelen som er bedre egnet til formålet enn de 10 bud. Mange mener at budene gjelder for alle folk til alle tider. De er tross alt skrevet i stein av Gud selv og er mest sannsynlig ment å være selve kjernen av gudgitt moral.

Hvordan er så de 10 bud? Vi tar i bruk Google og finner ganske raskt fram til den Norske Kirke sin oversikt, som må vel være det nærmeste vi kommer en offisiell norsk versjon: 

1) Du skal ikke ha andre guder enn meg. 

2) Du skal ikke misbruke Guds navn.  

3) Du skal holde hviledagen hellig.  

4) Du skal ære din far og din mor.  

5) Du skal ikke slå i hjel.  

6) Du skal ikke bryte ekteskapet.  

7) Du skal ikke stjele.  

8) Du skal ikke tale usant om din neste.  

9) Du skal ikke begjære din nestes eiendom.  

10) Du skal ikke begjære din nestes ektefelle, eller hans arbeidsfolk eller andre som hører til hos din neste.

Dette er stort sett enkelt og ryddig, og mange vil ikke ha noe problem med å akseptere budene som greie leveregler. Når man studerer dem litt nærmere, så vil man kanskje stusse på hva det egentlig vil si å misbruke Guds navn. Kanskje man lurer på hvorfor det er barna som har forpliktelser overfor foreldrene og ikke omvendt. Og kanskje noen til og med ville etterlyst noe som lignet litt på menneskerettighetene. Men greit nok, det er detaljer vi kanskje kunne ha levd med, og hvis vi ikke skulle gått dypere enn dette, så hadde det blitt en kort bloggpost. 

Så vi går til 2. Mosebok kapittel 20 og ser på et lite utvalg av budene slik de faktisk står i den nyeste oversettelsen til Bibelselskapet. 

Første bud: "Du skal ikke ha andre guder enn meg. Du skal ikke lage deg gudebilder, ingen etterligning av noe som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden. Du skal ikke tilbe dem og ikke la deg lokke til å dyrke dem! For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud som straffer barn i tredje og fjerde ledd for fedrenes synd når de hater meg, men viser trofast kjærlighet i tusen slektsledd mot dem som elsker meg og holder mine bud."

Allerede her virker det for meg som vi må begynne å tolke litt. Og de som har oversatt Bibelen til norsk har allerede tolket litt for oss. For det som i denne bibeloversettelsen er oversatt med "gudebilder" er oversatt med "noget utskåret billede" i eldre oversettelser. Er det f.eks. greit å lage kunst i kirken hvis man bare ikke har tenkt å tilbe det man laget? Det kommer an på hvilken oversettelse man bruker og hvordan man velger å tolke teksten som står der.

Når man leser det med å straffe til 3. eller 4. ledd så vil det nok for mange virke noe gammeldags og fremmed. Jeg har sannsynligvis 16 tipp-oldeforeldre. De har sannsynligvis vært døde i over 100 år nå og jeg må bare innrømme at jeg ikke vet navnet på noen av dem. Og jeg vet i alle fall ikke hva de har gjort av rett og galt. Så for meg er det nok en litt fremmed tanke at jeg skulle stå til ansvar for de syndene de har gjort. 

Andre bud: "Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren frikjenner ikke den som misbruker hans navn." Hva betyr dette? På søndagsskolen lærte jeg at dette handlet om banning. Men nå er det tross alt ikke "Gud i Himmelen" som er det vanligste kraftuttrykket. Så den forklaringen virker søkt. Og hva menes når det står at Herren ikke frikjenner? Er virkelig banning en av de syndene det ikke er tilgivelse for? Da er vi mange som har et seriøst problem. Så langt jeg ser, så må dette tolkes før det gir mening, og jeg må bare innrømme at her sitter ikke med fasiten på hva som er riktig tolkning. 

Tredje bud: "Husk sabbatsdagen og hold den hellig. Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning, men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter, verken slaven eller slavekvinnen din, verken buskapen din eller innflytteren som bor i byene dine. For på seks dager laget Herren himmelen og jorden, havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den."

Her er plutselig hviledagen fra DNK sine bud blitt til "sabbat", og det er da vitterlig lørdagen? Har KrF virkelig misforstått så grundig når de kjemper mot søndagsåpne butikker? For de skulle jo ha slåss mot lørdagsåpent? Et poeng er at det også gjelder "innflytteren som bor i byene dine", for da er det ikke tilstrekkelig å holde budet selv, man må sørge for at andre også holder budet.

Som med alle generiske bud som må fylles med innhold, så skjer det lett rare ting her også. Da jeg vokste opp varierte fortolkningene fra at det var greit å jobbe på søndagen så lenge man ikke forstyrret naboene til at man ikke fikk lov å bruke saks og lim eller klatre i trær. Jødene tok det enda mye lengre, og det er ikke uten grunn at Jesus så seg nødt til å si at "sabbaten ble til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten". 

Sjette bud: "Du skal ikke bryte ekteskapet". I tidligere oversettelser stod et "Du skal ikke drive hor". Det virker jo å være et kort og enkelt bud. Problemet er igjen det som lett skjer når man skal begynne å fylle det med innhold. Da tar man gjerne med ganske mye bare for å være helt sikker på at man tolker det bokstavelig nok. Og det er virkelig bare fantasien som setter grenser for hva man kan putte inn i dette budet. Men det skal jeg prøve å komme tilbake til en annen gang.

Tiende bud: "Du skal ikke begjære din nestes kone, slaven eller slavekvinnen hans, oksen eller eselet hans eller noe annet som hører din neste til."

Dette er kanskje det budet som virker aller mest fremmed i vår tid. For her er kona listet opp som mannens eiendel sammen med slaver og husdyr. Så dette budet er bare skrevet til mannen. Og siden din "neste" eller "nabo" har kone, så er han sannsynligvis også en mann. Budet anerkjenner også slavehold, noe de fleste land i dag har avskaffet. I Den Norske Kirke sin versjon er budet blitt kjønnsnøytralt og man har avskaffet slaveriet. Og noen vil kanskje si at det er helt greit. (En interessant detalj her er at de fleste eldre bibeloversettelser prøver å tone ned det med slaver og velger å oversette med "tjener" og "tjenestepike" e.l. Så Bibelselskapet skal ha skryt for å være ærligere i 2011-oversettelsen.)

Det tiende budet er også for min del et godt eksempel på hvor sterke briller jeg har lest Bibelen med. Jeg må ha lest budet godt over 100 ganger uten å oppdage at det ikke er kjønnsnøytralt. Og da det endelig gikk opp for meg, så tok det fortsatt lang tid før jeg forstod at grunnen var at kvinnene knapt ble regnet som selvstendige individer, men først var foreldrenes og deretter ektemannens eiendom. 

Hvis jeg skal velge ett bibelvers som virkelig har blitt vrangt for meg, så er det tiende budet en sterk kandidat. Dette er ikke en obskur detalj gjemt mellom endeløse slektstavler i krønikebøkene. Det er selve kjernen av moral i det gamle testamentet som er forbeholdt den ene halvdelen av befolkningen samtidig som den andre halvdelen er beskrevet som en eiendel. Og det finnes ganske mange kristne som mener at det skal være slik fortsatt. Jeg tenker jo for min del at det er litt suspekt at det "tilfeldigvis" skulle passe så godt til en moral som var vanlig på den tiden.

Men vi skal ennå litt videre. Profeten Esekiel skriver følgende: "Herrens ord kom til meg: Hvordan kan dere bruke dette ordtaket i Israels land: «Fedrene spiser sure druer, og barna får dårlige tenner.» Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Dere får ikke bruke dette ordtaket mer i Israel. Se, alt liv tilhører meg, både farens liv og sønnens liv. Den som synder, skal selv dø." Er ikke dette litt rart? Dette virker jo å stride mot det første budet og prinsippet om å straffe til 3. eller 4. ledd?

Så tilbake til spørsmålene vi skulle besvare: Kan budene leses bokstavelig? Min påstand er helt klart "nei". De må tolkes, til og med på flere plan. Representerer budene Guds uforanderlige vilje til alle mennesker gjennom alle tider? Det får blir opp til hver enkelt å gjøre seg opp en mening om. Jeg selv tenker nok "nei". 

Mitt forhold til Bibelen

Jeg har lest hele Bibelen flere ganger enn de fleste andre. Jeg fikk 1930-utgaven i julegave da jeg gikk i 2. klasse, og tok utfordringen. Jeg tror jeg må ha lest den rundt 50 ganger innen jeg var ferdig utdannet. Jeg har aldri studert religion, så jeg kan lite om reformatorer og kirkemøter. Men jeg har lest Bibelen tilstrekkelig mange ganger til at jeg kan skrive litt om hva som står i den.

Etter hvert lærte jeg at Bibelen var den eneste boken som var 100% ufeilbarlig. Det fantes ingen selvmotsigelser, og Bibelen var det eneste verket du trengte for å lære om barneoppdragelse, naturhistorie, psykologi, seksualmoral og mye mye annet.

Så dermed gikk jeg rundt med en veldig streng forståelse av Bibelen og verden rundt meg. Verden var ganske enkelt i svart/hvitt, der det aller meste var svart. Gråtoner eksisterte knapt, og det var i alle fall ingen farger. De sprekkene som fantes i det religiøse systemet mitt glattet jeg over på beste vis og trøstet meg med at siden jeg jo visste at Bibelen var ufeilbarlig, så lå problemet i min ende. Da var det jeg som leste på feil måte.

Det at jeg var sikker på at jeg var en av ytterst få som virkelig hadde forstått Bibelen riktig gjorde etter hvert rare ting med meg og min forståelse av verden rundt meg. For selvsikkerheten spredte seg til andre områder av livet, og jeg ble egentlig litt som en viss amerikansk president; jeg var den som visste best om det meste. Alt fra hvordan folk rundt meg burde leve livene sine til hvordan ting burde gjøres på jobb. Når folk rundt meg gjorde andre valg enn jeg selv ville gjort, så skyldtes det som regel vrang vilje eller ren ondskap. At folk kunne gjøre ulike valg ut fra ulike personlighetstrekk var en mulighet jeg egentlig ikke vurderte. Og at folk kunne komme til en annen konklusjon enn meg rett og slett fordi de kunne faget bedre var helt utenkelig. 

Selve det religiøse systemet mitt var skuddsikkert og vanntett. Og hadde jeg bare greid å holde det ved like, så kunne jeg ha sittet alene i en liten leilighet den dag i dag og ventet på at Jesus skulle komme tilbake. Det som skjedde, var at jeg begynte å oppdage selvmotsigelser i Bibelen som ble stadig vanskeligere å glatte over. Og minst like viktig så opplevde jeg at den ikke beskrev verden og menneskene i den på en måte som stemte med det jeg selv observerte. Så det som skulle være det ufeilbarlige fundamentet i systemet mitt begynte å svikte. Og sakte og i rykk og napp sviktet også det det religiøse systemet. Mitt syn på meg selv, på folk rundt meg, og på resten av verden endret seg voldsomt som et resultat av dette. Men det tok fryktelig mange år og har vært en særdeles ubehagelig reise. 

Så langt jeg er i stand til å forstå, så er det ingenting utenfor Bibelen som gir den autoritet. Det er ingen naturfenomener som forskerne må slå opp i Bibelen for å forklare. Bibelen er ikke stedet historikerne går for å finne pålitelige kilder om de store historiske begivenhetene i verden. Og teoriene om hvordan universet har blitt til og hvordan liv har oppstått og utviklet seg står tålig greit på egne bein. 

Når jeg nå ikke har greid å finne noe utenfor Bibelen som gir den autoritet, er det da noe inni Bibelen som gjør det? Som enkelte har kontaktet meg for å påpeke: Bibelen sier selv at "hver bok i Skriften er innblåst av Gud". Problemet er selvsagt at det står inne i Bibelen. Jeg trodde selv at jeg kunne bevise at mitt tolkningssystem gjorde at Bibelen ble den eneste boken i verden som var helt fri for feil og selvmotsigelser. Det tror jeg ikke lenger. Nå har jeg i stedet forstått noe om hvordan jeg ser både Bibelen og resten av verden gjennom ulike filter og fargede briller.

F.eks. har jeg et kulturelt bias som gjør at jeg leser moderne vestlige verdier inn i det Gamle Testamentet. Og jeg hadde et veldig sterk bekreftelsesbias som gjorde at jeg ganske enkelt ikke oppdaget mulige tolkninger som ikke passet inn i det systemet jeg allerede hadde dannet meg. Og før noen påpeker det: Jeg er selvsagt fullstendig klar over at jeg fortsatt ser verden gjennom fargede briller. Men nå vet jeg at brillene eksisterer, og jeg greier av og til å forstå litt av hvordan de påvirker mitt syn på både meg selv og resten av verden. 

Nå vil noen helt sikkert tenke at her var det mye snakk om Bibelen og lite om Gud og Jesus og nestekjærligheten og slike ting. Og det er helt riktig. Det var Bibelen som var fundamentet mitt. Ikke gudstroen. Jeg hørte en gang en som kalte det jeg holdt på med for å dyrke Bibelen framfor Gud. Systemet mitt var ganske enkelt så fundamentalistisk at det ikke var rom for menneskelighet. Jeg vet det høres sprøtt ut, men det var nestekjærligheten som gjorde at systemet mitt begynte å sprekke opp. Jeg begynte å skjønne at nestekjærligheten også inkluderte ufullkomne mennesker som kanskje ikke engang var i stand til å holde orden på et så komplisert religiøst system som det jeg gjorde. 

Noe av det som frustrerer meg aller mest, er når folk skal ha meg til å vende tilbake til det systemet jeg kom fra. Det er ganske enkelt ikke mulig. Det vil kreve at jeg kryper tilbake inn i boblen min og på nytt setter meg for meg selv og venter på at Jesus skal komme tilbake mens jeg gremmer meg over alle de syndige menneskene rundt meg. Og bruker en hver anledning til å fortelle alle som prøver å ta kontakt med meg om hvorfor de selv er vranglærere. Så de som ønsker meg tilbake dit jeg kom fra vil uansett ikke kunne være sammen med den personen jeg var den gangen.