Har religiøse systemer evne til å regulere seg selv?

Jeg har i et tidligere innlegg kalt "Hvorfor er vi religiøse?" skrevet litt om hvordan hjernen bl.a. inneholder 2 store nettverk som ikke er koblet sammen i nevneverdig grad og som ikke kan være aktive samtidig, noe som kan se ut for å ha den finurlige virkningen at evnen til analytisk tenkning kobles ut når den religiøse delen av hjernen er aktiv. Et opplagt spørsmål som det ikke var plass til å behandle i det opprinnelige innlegget blir da hvilke faktorer hindrer at religiøse systemer sporer av fullstendig? Kan vi stole på at kirkesamfunnene våre har en så overlegen moral at de gjør de rette valgene på egenhånd, eller må de reguleres av lover og forskrifter som nesten alt annet i samfunnet vårt? Jeg skal prøve å komme med et par eksempler fra kirkehistorien der ting virkelig har gått over styr og se om vi greier å finne ut hva som gjorde at ting tok seg inn igjen.

Det første eksempelet som kommer opp er den spanske inkvisisjonen. Dette var en mektig institusjon innen den katolske kirke som skulle ta hånd om vranglære og hekseri. Hvor mange som ble drept har vist seg å være vanskelig å finne ut. Det viser seg som vanlig at noen har interesse av å blåse opp tallene mens andre ønsker å gjøre problemet minst mulig. Moderne anslag går på at den spanske inkvisisjonen henrettet mellom 3.000 og 10.000 personer, og at kanskje noe sånn som 100.000 døde under tortur i fengsel. Er det én ting som er helt sikkert, så er det at inkvisisjonen ikke tok slutt pga. mangel på hekser og vranglærere. Det er heller ingenting som tyder på at de oppdaget det som står om at klinten og hveten skal få vokse sammen til innhøstingen. Det var ganske enkelt Napoleon som avskaffet den spanske inkvisisjonen i 1813. Den blusset riktignok opp igjen et par ganger før den ble endelig avskaffet i 1834, men det var på nytt et rent politisk vedtak.

Vi kommer heller ikke utenom avlatshandelen. "Når pengene i kisten klinger, straks sjelen ut av skjærsilden springer." Som dere husker fra kristdendomsundervisningen på barneskolen, så var skjærsilden et sted man ble renset for syndene sine etter at man var død og før man kunne slippe inn i himmelen. Det å gjøre mange gode gjerninger mens man levde ville gi en lettere passasje gjennom skjærsilden. Nå var det også noen som kom på den geniale forretningsideen å selge avlat der man betalte penger til den katolske kirke for å gi allerede døde slektninger en enklere renselse på andre siden. Dette var en praksis bl.a. Martin Luther hadde problemer med, og de 95 tesene, som vi alle har hørt om men de færreste av oss har lest, handlet i alle hovedsak om avlatshandel. Og reformasjonen ble sånn sett nærmest en direkte følge av avlatshandelen. Avlatshandelen ble avskaffet i 1567 av pave Pius V. Her kunne det være fristende å konkludere med at dette greide de til slutt å rydde opp i på egen hånd uten innblanding av konger og keisere. Men Martin Luther hengte opp sine 95 teser allerede i 1517, og i 1567 var store deler av Tyskland protestantisk. Så tap av omdømme og innflytelse ble så omfattende at de neppe hadde noe særlig annet valg enn å avskaffe elendigheten.

Inkvisisjonen tok av en eller annen grunn aldri skikkelig av i Norge. De norske trolldomsprosessene derimot kom lenge etter reformasjonen, og altså i god tid etter at Norge var blitt luthersk. Man regner med at rundt 300 personer ble brent på bålet. Som en del av 100-års markeringen for Luthers 95 teser fikk vi en omfattende og streng trolldomslovgivning i Norge. Disse lovene ble ikke opphevet før i 1848, og kan kanskje være en grunn for å ikke skryte altfor uhemmet om vår kristne kulturarv. Den siste heksen i Norge ble brent allerede i 1695, altså mer enn 150 år før trolldomsloven ble avskaffet. Så hva skjedde her? Hvorfor sluttet prosessene så lenge før lovendringen? Akkurat det var litt vanskelig å finne et godt fasitsvar på. En rekke politiske og sosiale faktorer blir trukket fram. Det at opplysningstiden hadde begynt har kanskje hatt en betydning. Men det kan se ut som den viktigste faktoren var omorganisering og profesjonalisering av domstolene. Dommere skulle være høyt utdannet og godt kvalifiserte. Man sluttet å godta tilståelser som var kommet fram under tortur. Man aksepterte ikke resultatene av vanntesten. Slik at alle tiltalte som fikk sakene sine prøvd i høyere rettsinstanser ble raskt og greit frifunnet. Samtidig er det kanskje mulig å tenke seg at det var nettopp opplysningstiden som gjorde at profesjonelle dommere og grundig bevisførsel plutselig ble sett på som viktig?

Vi slipper ikke unna en rask tur innom barneoppdragelsen. Det er litt uklart for meg hvordan bibelsk oppdragelse av jenter foregår. Når det gjelder gutter, derimot, finnes det liten tvil:

"La ikke gutten mangle formaning! Gir du ham ris, skal han ikke dø. Når du slår ham med riset, berger du ham fra dødsriket."

Problemet her er selvsagt at dette er forbudt i henhold til norsk lov. Jeg har diskutert med et antall kristne som mener at som kristen er man forpliktet til å slå ungene sine, men at de likevel lar være på grunn av det norske forbudet. Og igjen er det ikke kristne menigheter som har lest seg opp på forskningen som finnes rundt barneoppdragelse. Det er tvert i mot et forbud som har spart mange barn av kristne foreldre for mange slag opp gjennom årene.

Når det gjelder vigsling av homofile i Den norske kirken så har vi et interessant fenomen. For her var det demokratiet som slo inn. Det var medlemmene selv som valgte kirkerådet som vedtok dette. Det var ikke noen erkebiskopen med mandat direkte fra Gud som fikset det. Dermed kan det virke som at et stort og mangfoldig kirkesystem med høy grad av medbestemmelse faktisk kan være en måte å få til selvregulering. Men jeg er usikker på hvilke andre betingelser som må være til stedet og om en fungerende selvregulering vil kunne vedvare over lengre tid.

Men nå tenker jeg at vi kan begynne å hanskes med problemene som bl.a. KrF nå står i. Er det utilbørlig innblanding i religionsfriheten å foreslå forbud mot homoterapi? Er det riktig å gi statsstøtte til trossamfunn som støter ut mennesker fordi de har stemt ved siste stortingsvalg? Eller som nekter kvinner å ha ledende stillinger? Eller som nekter ungene å delta på bursdagsfeiringer? Hvis vi kikker tilbake på historien, er det grunn til å tro at hvis vi bare lukker øynene og fortsetter å dele ut penger uten å stille krav så ordner alt seg?