Har religiøse systemer evne til å regulere seg selv?

Jeg har i et tidligere innlegg kalt "Hvorfor er vi religiøse?" skrevet litt om hvordan hjernen bl.a. inneholder 2 store nettverk som ikke er koblet sammen i nevneverdig grad og som ikke kan være aktive samtidig, noe som kan se ut for å ha den finurlige virkningen at evnen til analytisk tenkning kobles ut når den religiøse delen av hjernen er aktiv. Et opplagt spørsmål som det ikke var plass til å behandle i det opprinnelige innlegget blir da hvilke faktorer hindrer at religiøse systemer sporer av fullstendig? Kan vi stole på at kirkesamfunnene våre har en så overlegen moral at de gjør de rette valgene på egenhånd, eller må de reguleres av lover og forskrifter som nesten alt annet i samfunnet vårt? Jeg skal prøve å komme med et par eksempler fra kirkehistorien der ting virkelig har gått over styr og se om vi greier å finne ut hva som gjorde at ting tok seg inn igjen.

Det første eksempelet som kommer opp er den spanske inkvisisjonen. Dette var en mektig institusjon innen den katolske kirke som skulle ta hånd om vranglære og hekseri. Hvor mange som ble drept har vist seg å være vanskelig å finne ut. Det viser seg som vanlig at noen har interesse av å blåse opp tallene mens andre ønsker å gjøre problemet minst mulig. Moderne anslag går på at den spanske inkvisisjonen henrettet mellom 3.000 og 10.000 personer, og at kanskje noe sånn som 100.000 døde under tortur i fengsel. Er det én ting som er helt sikkert, så er det at inkvisisjonen ikke tok slutt pga. mangel på hekser og vranglærere. Det er heller ingenting som tyder på at de oppdaget det som står om at klinten og hveten skal få vokse sammen til innhøstingen. Det var ganske enkelt Napoleon som avskaffet den spanske inkvisisjonen i 1813. Den blusset riktignok opp igjen et par ganger før den ble endelig avskaffet i 1834, men det var på nytt et rent politisk vedtak.

Vi kommer heller ikke utenom avlatshandelen. "Når pengene i kisten klinger, straks sjelen ut av skjærsilden springer." Som dere husker fra kristdendomsundervisningen på barneskolen, så var skjærsilden et sted man ble renset for syndene sine etter at man var død og før man kunne slippe inn i himmelen. Det å gjøre mange gode gjerninger mens man levde ville gi en lettere passasje gjennom skjærsilden. Nå var det også noen som kom på den geniale forretningsideen å selge avlat der man betalte penger til den katolske kirke for å gi allerede døde slektninger en enklere renselse på andre siden. Dette var en praksis bl.a. Martin Luther hadde problemer med, og de 95 tesene, som vi alle har hørt om men de færreste av oss har lest, handlet i alle hovedsak om avlatshandel. Og reformasjonen ble sånn sett nærmest en direkte følge av avlatshandelen. Avlatshandelen ble avskaffet i 1567 av pave Pius V. Her kunne det være fristende å konkludere med at dette greide de til slutt å rydde opp i på egen hånd uten innblanding av konger og keisere. Men Martin Luther hengte opp sine 95 teser allerede i 1517, og i 1567 var store deler av Tyskland protestantisk. Så tap av omdømme og innflytelse ble så omfattende at de neppe hadde noe særlig annet valg enn å avskaffe elendigheten.

Inkvisisjonen tok av en eller annen grunn aldri skikkelig av i Norge. De norske trolldomsprosessene derimot kom lenge etter reformasjonen, og altså i god tid etter at Norge var blitt luthersk. Man regner med at rundt 300 personer ble brent på bålet. Som en del av 100-års markeringen for Luthers 95 teser fikk vi en omfattende og streng trolldomslovgivning i Norge. Disse lovene ble ikke opphevet før i 1848, og kan kanskje være en grunn for å ikke skryte altfor uhemmet om vår kristne kulturarv. Den siste heksen i Norge ble brent allerede i 1695, altså mer enn 150 år før trolldomsloven ble avskaffet. Så hva skjedde her? Hvorfor sluttet prosessene så lenge før lovendringen? Akkurat det var litt vanskelig å finne et godt fasitsvar på. En rekke politiske og sosiale faktorer blir trukket fram. Det at opplysningstiden hadde begynt har kanskje hatt en betydning. Men det kan se ut som den viktigste faktoren var omorganisering og profesjonalisering av domstolene. Dommere skulle være høyt utdannet og godt kvalifiserte. Man sluttet å godta tilståelser som var kommet fram under tortur. Man aksepterte ikke resultatene av vanntesten. Slik at alle tiltalte som fikk sakene sine prøvd i høyere rettsinstanser ble raskt og greit frifunnet. Samtidig er det kanskje mulig å tenke seg at det var nettopp opplysningstiden som gjorde at profesjonelle dommere og grundig bevisførsel plutselig ble sett på som viktig?

Vi slipper ikke unna en rask tur innom barneoppdragelsen. Det er litt uklart for meg hvordan bibelsk oppdragelse av jenter foregår. Når det gjelder gutter, derimot, finnes det liten tvil:

"La ikke gutten mangle formaning! Gir du ham ris, skal han ikke dø. Når du slår ham med riset, berger du ham fra dødsriket."

Problemet her er selvsagt at dette er forbudt i henhold til norsk lov. Jeg har diskutert med et antall kristne som mener at som kristen er man forpliktet til å slå ungene sine, men at de likevel lar være på grunn av det norske forbudet. Og igjen er det ikke kristne menigheter som har lest seg opp på forskningen som finnes rundt barneoppdragelse. Det er tvert i mot et forbud som har spart mange barn av kristne foreldre for mange slag opp gjennom årene.

Når det gjelder vigsling av homofile i Den norske kirken så har vi et interessant fenomen. For her var det demokratiet som slo inn. Det var medlemmene selv som valgte kirkerådet som vedtok dette. Det var ikke noen erkebiskopen med mandat direkte fra Gud som fikset det. Dermed kan det virke som at et stort og mangfoldig kirkesystem med høy grad av medbestemmelse faktisk kan være en måte å få til selvregulering. Men jeg er usikker på hvilke andre betingelser som må være til stedet og om en fungerende selvregulering vil kunne vedvare over lengre tid.

Men nå tenker jeg at vi kan begynne å hanskes med problemene som bl.a. KrF nå står i. Er det utilbørlig innblanding i religionsfriheten å foreslå forbud mot homoterapi? Er det riktig å gi statsstøtte til trossamfunn som støter ut mennesker fordi de har stemt ved siste stortingsvalg? Eller som nekter kvinner å ha ledende stillinger? Eller som nekter ungene å delta på bursdagsfeiringer? Hvis vi kikker tilbake på historien, er det grunn til å tro at hvis vi bare lukker øynene og fortsetter å dele ut penger uten å stille krav så ordner alt seg?

Noahs ark - Del 1

Hvordan kom denne krabaten seg til arken? Hva fikk den å spise? Og hvem holdt rent buret? 

Alle har lært om Noahs ark på søndagsskolen eller skolen. Menneskene på jorden hadde begynt å gjøre onde ting, og Gud angret på at han hadde skapt dem og ville utslette dem. Men er det noen som husker fra søndagsskolen nøyaktig hva de gjorde?

"Det var kjemper på jorden i de dager, og siden også. For gudesønnene gikk inn til menneskedøtrene, som fødte dem barn. Dette er de mektige fra eldgammel tid, de navngjetne.

Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden, for alt de ville og planla i sitt hjerte, var ondt, dagen lang. Da angret Herren at han hadde laget mennesker på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte."

Det er ikke opplagt at det første verset egentlig er en del av opplistingen av synder, men jeg tenker jo dersom det virkelig gikk kjemper rundt på jorden som var hybrider av gudesønner og menneskedøtre så ville det vært en typisk ting som gjorde Gud sint. I så fall har kvinnene en stor del av skylden både for syndefallet og syndeflommen. Det andre verset er litt mer uspesifisert, de planla onde ting. Litt senere i kapitlet er også vold nevnt som en problemstilling.

Etter at Noah hadde bygget arken kom dyrene:

"Av alle slags fugler og av alle slags fe og av alle slags kryp på marken skal to av hvert slag komme inn til deg, så de kan berge livet."

Så her kommer de altså tuslende, løver, sebraer, isbjørner, dovendyr, kenguruer, pandaer og alt annet du kan tenke deg. Pandaen har kanskje gått noe sånn som 10.000 km for å komme fra Kina til Midtøsten. Jeg har aldri sett en panda løpe lengre strekninger, og jeg tenker vel at den lett kunne brukt et halvt år på turen. Siden 99% av kostholdet til pandaen består av bambusskudd, så kan men tenke seg at det kan ha vært en krevende reise.

Når alle var kommet vel ombord i arken begynte det å regne.

"I det året Noah fylte 600 år, den syttende dagen i den andre måneden, brøt alle kilder i det store dypet fram, og himmelens sluser åpnet seg. Og det regnet over jorden i førti dager og førti netter."

Et aldri så lite problem her er at det vannet som er i skyene ikke utgjør mer enn noe sånn som 25 mm nedbør over hele jorden. Det blir en ganske grei rotbløyte, men ikke noe mer enn det. Hvis det skal regne i 40 dager og 40 netter så betyr det at det enten må være en ganske formidabel fordampning, eller så må Gud ha skapt nytt regn underveis. Men her kom det uventet hjelp fra vitenskapen for noen år siden, for det er ting som tyder på at det er betydelige mengder med vann i mantelen til jorden, kanskje så mye som 5 ganger det som befinner seg på overflaten. Så det som står om kildene i det store dyp kan ha noe for seg.

Det er likevel et problem man ganske fort snubler over, nemlig at vann som kommer veltende opp fra det indre av jorda nødvendigvis vil være varmt. Veldig varmt. Det er også uklart hvordan f.eks. svovelinnhold og sammensetningen av salter vil være. Fiskene får et problem, de vil oppleve å få feil temperaturer og feil saltinnhold. Det er veldig vanskelig å lage en blanding som både ferskvannsfisk og saltvannsfisk kan overleve i.

Om bord på arken skal pandaene våre ha mat. Mye mat. En panda spiser mer enn 10 kg med bambusskudd om dagen. Helst ferske. Vi kan lese at de befant seg ombord i arken i ca. 11 måneder. Det betyr at 2 pandaer trenger mer enn 6 tonn(!) med bambusskudd i løpet av reisen. Og at det vil være en tilsvarende mengde møkk som skal håndteres. Dette gir oss en liten ide om kompleksiteten i både planlegging og utførelse. Og hvilken lastekapasitet arken trengte.

Det finnes også en liten selvmotsigelse her. Litt tidligere leste vi at det kom to av alle typer dyr inkludert fugler. I neste kapittel får vi en repetisjon der det plutselig er det plutselig blitt 7 par av et antall dyr, inkludert alle fugler:

"Av alle rene dyr skal du ta med deg sju par, hann og hunn sammen, og av alle dyr som ikke er rene, ett par, hann og hunn sammen, av himmelens fugler på samme måte, sju par, hann og hunn, for å holde hver art på hele jorden i live."

Her skjuler det seg også en aldri så liten anakronisme, for lovene om rene og urene dyr kom med Moses lang tid etterpå. Hvis man da ikke skal anta at det er noe universelt urent med f.eks. pandaene våre som ikke avhenger av moseloven.

Nå er det viktig å være klar over at veldig lite av det jeg har skrevet her kan brukes som argument mot at dette faktisk har skjedd. En allmektig Gud kan ha fikset alle disse problemene på uendelig mange måter. Det er ikke sikkert pandaene trengte mat hverken på vei til arken eller de 11 månedene den var om bord. Kenguruen kan ha blitt en mestersvømmer på vei fra Australia. Fisk som overlever i kokende svovelholdig brakkvann? Egentlig ikke noe problem. Noah kan ha puslet med båtbygging i godt over 500 år, og Gud kan ha beskyttet materialene han brukte slik at ikke nederste dekket råtnet mens Noah bygde de to neste.

På den annen side: Hvorfor Gud skulle sette opp et dramastykke i denne skalaen med så mye arbeid bak når likevel nesten ingen som så det overlevde? Var det ment som en maktdemonstrasjon overfor "gudesønnene" vi leste om i starten? Og hvis det var meningen at dette skulle leses bokstavelig, hadde det ikke virket litt mer troverdig hvis forfatteren viste at han forstod noe av logistikken som lå bak? Eller om han hadde prøvd å beskrive kjempemaurslukerne som tok turen over fra Sør-Amerika?

For å virkelig rote ting til trengs det ung-jord-kreasjonister som prøver å integrere vannflommen i naturvitenskapen. Jeg håper at jeg en eller annen gang får anledning til å skrive en Del 2 som omhandler nettopp dette, f.eks. med utgangspunkt i Answers in Genesis sitt omfattende materiale der de bl.a. argumenterer for at dinosaurene var ombord i arken sammen med Noah, men ble utryddet kort tid etterpå av en ekstremt kort istid.