Bibelen forklarer seg selv

Bibelen kommer uten bruksanvisning. Det er sånn sett ikke veldig oppsiktsvekkende, de fleste bøker kommer tross alt uten. Men for en så komplisert bok som Bibelen som forkynner frelse og fortapelse og som i stor grad har vært med og formet verdenshistorien, så er det egentlig litt rart at den kommer uten noen form for fortolkningsnøkkel. Ulike prinsipp for fortolkning har vært prøvd opp gjennom, og de gir til dels ganske forskjellige resultater. Noen påstår at de ikke tolker Bibelen men leser det som står bokstavelig. Min påstand er at det er helt umulig og i beste fall gir en forståelse som er veldig selektiv.

En av bibelgruppene jeg var med på i ungdommen hadde som prinsipp at man skal la skrift forklare skrift. Også kjent som å la Bibelen tolke seg selv. Det går på ting som å tolke et vers ut fra sammenhengen det er skrevet, sjekke hvem teksten er skrevet til osv. Men viktigst av alt er å la tydelige vers forklare mindre tydelige vers. Virkelig vrange vers legger man bare stille og rolig til side og ser om man får mer ut av dem en annen gang. Det ligger også inne som et premiss at det bare finnes én riktig tolkning. En nødvendig del av dette er at Bibelen er 100% nøyaktig, eller at det i det minste er mulig å sette sammen en samling av håndskrifter som gjør den 100% nøyaktig.

Et lite eksempel: Paulus skriver "For vi hevder at mennesket blir rettferdig ved tro, uten lovgjerninger" mens Jakob skriver "Slik er det også med troen: i seg selv, uten gjerninger, er den død". Reformerte kirker velger vanligvis Paulus sin versjon som tydeligst, mens katolske og ortodokse kirker velger Jakob. Det er relativt lett å finne støtte for begge syn i resten av Bibelen. Når man skal la skrift forklare skrift, så velger gjerne man det verset man synes er det tydeligste og bruker det som nøkkel til å forklare resten av Bibelen. Dermed forsterker man alle bibelversene som mener det samme og toner ned alle som ellers ville vært problematiske. Og nesten samme hva man velger så ender man opp med et tolkningssystem som er noenlunde internt konsistent.

Et problem som kanskje ikke er åpenbart er at så snart vi godtar at Bibelen er ufeilbarlig og skal tolke seg selv så avskjærer vi oss fra de fleste typer kritikk. Det er helt uinteressante hva vitenskapen sier, hva som står i historiebøkene, hva religionsforskere har kommet fram til eller hva andre kristne måtte mene. Sånn sett har vi laget oss et system som er fullstendig frikoblet fra resten av universet.

Noen ganger møter vi på ganske så tydelige vers som likevel viser seg å ikke være så viktige likevel. F.eks. sier Jesus: "Og disse tegnene skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale nye tungemål, og de skal ta slanger i hendene." Det å drive ut onde ånder og tale nye tungemål har blitt praktisert i stor stil, selv om det nok må sies at åndeutdrivelse nok ikke er like stuerent i vår tid. Men det å håndtere giftslanger er temmelig eksotisk. Det finnes noen sekter i USA som praktiserer "snake handling" på gudstjenestene og dermed mener det er bevist at de er de eneste rettroende. Utover det tror jeg de fleste er enige om at det nok aldri var ment å tolkes så bokstavelig som den delen av verset som går på nye tungemål.

Når det gjelder homofili er det også noen ganske få vers å støtte seg til. De er også relativt tydelige, og her er det sjelden tvil blant konservative kristne. Noen ganger kan man få inntrykk av at synet på homofili er den ene store saken som definerer og forener konservative kristne. Og jeg synes det er trist, for det er så mange gode saker man kunne engasjert seg i. F.eks. nevnte ikke Jesus homofili med ett ord, og da mener jeg vi må ha lov å spørre oss selv om hvor viktig dette egentlig er. Hvis man tar seg tid til å lese gjennom evangeliene vil man kanskje oppdage at Jesus talte mye om pengegriskhet og ikke veldig mye om seksualmoral. I bedehusene i dag taler man gjerne mye om seksualmoral og kanskje ikke fullt så mye om pengegriskhet. Og her virker det kanskje som man er litt selektive, for når det f.eks. står "for kjærligheten til penger er roten til alt ondt" så kan man ikke klage på at det ikke står tydelig nok.

Så kommer et av de vrangeste punktene, eller i alle fall det jeg har størst problem med å få folk til å forstå, nemlig mangel på debatterbarhet. Jesus sier: "Men den som lokker til fall en av disse små som tror på meg, han var bedre tjent med å få en kvernstein hengt om halsen og bli senket i havets dyp." Når noen kom til meg og skulle diskutere religion og ikke mente det samme som meg, så var de plutselig vranglærere som var på vei til helvete. Dermed var det min oppgave å omvende dem. Og du får en fryktelig dårlig debatt på den måten. Det er også et elendig utgangspunkt for en hver form for samarbeid. Nå etter at jeg rotet bort fasiten min så er jeg mye mer åpen og interessert i hva motparten mener. Men når jeg merker at de ser på meg som en fortapt synder som må omvendes, så kan jeg bli litt vrang. Og de skal heller får lov å kalle meg for intolerant. 

Det med mangel på debatterbarhet gjør også at det er vanskelig å tenke gjennom sine egne standpunkter på noen fornuftig måte. Hvis man f.eks. begynner å gå sitt eget syn på helvete etter i sømmene, så risikerer man å ende opp som en vranglærer som havner nettopp i helvete, så da lar man det kanskje heller bare ligge.

Til slutt kommer det siste punktet som ødelegger hele logikken. "Men Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere." Her blir igjen verden splittet i to. Noen mener at alle som tar seg tid til å studere Bibelen ut fra de riktige prinsippene vil komme ut med noenlunde riktig tolkning, og at Den Hellige Ånd sin rolle har vært å ta vare på skriftene opp gjennom historien. Mens andre mener at man må være en ekte kristen og lese Bibelen under veiledning av Den Hellige Ånd for å kunne forstå den riktig. Så når man diskuterer religion og får høre at "Du ser det, at jeg leser Bibelen under veiledning av Den Hellige Ånd og han sier meg noe annet!", så vet du at diskusjonen er slutt. Egentlig har du ikke tapt diskusjonen, du har bare ingen mulighet til å vinne den.

Det mest interessante spørsmålet er kanskje hvorfor så mange som leser Bibelen utfra dette prinsippet ender opp med lignende typer strenge systemer? Hvis vi f.eks. tenker oss at vi godtar at jorden er eldre enn 6000 år gammel, så setter vi plutselig vitenskapen foran en bokstavelig tolkning av skapelsesberetningen, og da er vi ute av systemet. Hvis vi finner ut at det ikke er nok med tro alene, så er vi plutselig på lag med de som godtar tradisjon ved siden av Bibelen, og det går i alle fall ikke. Hvis vi synes de delene av Bibelen som handler om nestekjærlighet og toleranse er de tydeligste, så kommer vi i fare for å forkaste den entydige tolkningen av Bibelen, og da har vi brukt "Bibelen forklarer seg selv"-prinsippet til å jobbe oss ut av nettopp dette prinsippet. For ikke å snakke om hvis vi påstår at LHBT-personer bør ha rettigheter i kirken. Da har vi godtatt at etikk og moral endrer seg over tid og har forkastet Bibelen som eneste kilde til guddommelig etikk for alle tider.

Dette er fryktelig tung materie å jobbe seg gjennom som voksen, og man skal være rimelig sikker på at man selv har rett før man prøver å dytte disse prinsippene på et barn. Dette kommer også uten inkludert sikkerhetsnett. For når man har basert livet sitt på at at hele Bibelen er 100% korrekt som lærebok innen naturvitenskap, historie og psykologi og har fordømt alle andre som tar lettere på det, så raser alt når systemet man har laget seg til slutt sprekker opp. Man kan ikke bare gå ett skritt tilbake og si at OK, så inneholder Bibelen kanskje en og annen historisk og naturvitenskapelig unøyaktighet, men alt som er viktig læremessig er i alle fall korrekt. Man blir nødt for å gå hele veien tilbake til start og vurdere på nytt alt man tidligere har tatt for gitt. Det er veldig lærerikt, men først og fremst gruelig tungt.