Hvorfor er vi religiøse?

Neuroner, tegning fra 1899. 


Miskunn og sannhet skal møte hverandre,

rettferd og fred skal kysse hverandre.

Salme 85,11

Det høres sikker litt rart ut, men det bibelverset her var med og hjalp meg ut av min fundamentalistiske kristendom. Det er mange år siden jeg så at det var en balanse her som jeg ikke greide å finne hos meg selv. Sannhet og rettferdighet representerer de harde og logiske verdiene mens miskunn og fred er de myke verdiene. Og jeg forestilte meg at grunnen til at de "møtte" og "kysset" hverandre er at de er fra to ulike domener og ikke kan eksistere sammen. De kan ikke blandes med hverandre, men de kan akkurat berøre hverandre i grenseflaten mellom domenene. 

Det er selvsagt mulig å tenke seg helt andre tolkninger av dette verset, men etter litt lett googling så fant jeg veldig få spreke alternativer, så jeg holder på min tolkning. 

Nå kom jeg tilfeldigvis innom et innlegg ute på internett der ordene "opposing domains hypothesis" var nevnt. Jeg forstod ganske fort at her var det snakk om akkurat det som er beskrevet i verset fra Salmenes bok, og dette førte meg ut på oppdagelsesferd i nyere hjerneforskning.

Før vi går videre med hjerneforskningen: Midt på vinteren her i Norge er det vanlig at man setter seg i bilen og kjører til nærmeste kjøpesenter e.l. og kjøper et grantre. Gjerne et som er hugget i Danmark. Dette treet kjører man så hjem, og i god tid før 24. desember så sleper man det inn i stua, setter det i et stativ som er spesiallaget til formålet og pynter det med lys og glasskuler. Under grantreet legger man gjerne gjenstander som er pakket inn i papir og som man pakker ut igjen om kvelden. Noen går til og med rundt treet og synger sanger som man ikke hører annet enn i desember mens de holder hender. Hva er grunnen til at man ikke stopper opp og tenker at dette er egentlig utrolig pussige ting å gjøre?

Noe av det som har skjedd innen hjerneforskning i nyere tid er at man har fått så avanserte måter å lage bilder av hvordan hjernen jobber at man har mulighet til å se hvilke deler av hjernen som er koblet sammen. Og det har vist seg at hjernen består av flere separate nettverk som jobber nokså uavhengig av hverandre og med få kontaktpunker mellom. 

Det første nettverket de oppdaget var aktivt når en person ikke gjorde noe fornuftig. Dette ble derfor kalt for Default Mode Network, gjerne forkortet DMN. Så oppdaget de at når en person ble skannet mens han gjorde analytiske oppgaver, så var det et annet nettverk som var aktivt. Dette ble da kalt for Task Positive Network eller TPN. Man oppdaget også at disse to nettverkene er koblet slik at de ikke er aktive samtidig, og at man typisk bytter mange ganger mellom dem i løpet av en dag. 

Disse to nettverkene har veldig ulike ansvarsområder. DMN håndterer irrasjonelle ting som dagdrømmer, religion, sosiale ferdigheter, empati osv. Mens TPN holder styr på logikk og analyser. Det finnes et par nyere forskningsrapporter som antyder at f.eks. Aspergers syndrom kan skyldes at man ikke får skikkelig kontakt med det nettet i hjernen som holder styr på de irrasjonelle tingene, og dermed er det mulig å tenke seg at de tingene en med Asperger er spesielt god på finnes i TPN mens de han eller hun er spesielt dårlig på hører til DMN. 

En slik måte å dele hjernen gir mening innen flere religiøse fenomener. Hvorfor er det så vanskelig å avsløre at det religiøse systemet man har laget seg ikke er konsistent? Det skyldes selvsagt at den analytiske delen av hjernen blir skrudd av når den religiøse delen er aktiv. Hvorfor er det så lett å se at alle andre religioner og retninger er feil? Her vil jeg gjette at det fortsatt er den religiøse delen av hjernen som er aktiv og at det egentlig er den irrasjonelle frykten for fremmede idéer som slår inn, men at vi feiltolker det og tror at vi behandler det analytisk.

Hva skjer når man likevel, etter mange år, til slutt greier å se gjennom og avsløre sitt eget religiøse system? Det vet jeg ikke, og jeg tror ikke forskningen har kommet langt nok til å forklare det enda. Jeg kan forsikre om at det er en langvarig og krevende sak, og jeg er nokså sikker på at det er irreversibelt. Eplet er plukket ned og spist og kan ikke henges tilbake på treet.

Hvorfor er hjernen vår koblet slik? Det håper jeg å komme tilbake med en egen bloggpost om senere. Veldig kort tror jeg det har gitt oss fordeler og ulemper opp gjennom historien, og sannsynligvis mest fordeler. Det er nærliggende å tenke seg at siden religionene endrer seg mye raskere enn genene våre, så ligger det en fordel i å tilhøre en religion som gir fordeler framfor nabostammens religion. Man kan gjerne forestille seg at dette er darwinisme på steroider. I dag er det f.eks. mulig å tenke seg at HIV/AIDS er lite utbredt i Nord-Afrika pga. at religionen der har strengere seksualmoral enn religionene lengre sør i Afrika.

Politiske programmer, spesielt for fløypartier og særinteressepartier, inneholder mye stoff som bærer preg av å aldri ha vært innom den analytiske delen av hjernen. Og på en måte er det forståelig. Politikk som baserer seg på forskning og faglige utredninger er tross alt dørgende kjedelig. Så når du leser i avisen at forskere, journalister og lærere vanligvis tilhører det ytterste venstre, så er det ikke sikkert det er faglig begrunnet. Det trenger ikke bety annet enn at også disse folkene har en religiøs del av hjernen som trenger stimulering.

Barn som leker er vel kanskje det områder der det er lettest å se nytten av å ha et irrasjonelt nettverk i hjernen. For her har man muligheten til å ha det gøy samtidig som man forbereder seg på voksenlivet.

Dette er relativt ny forskning, og jeg tar alle mulige forbehold om at mye av dette vil kunne endre seg de neste årene. Av naturlige årsaker er det vanskelig å komme med bare én konklusjon denne gangen, så jeg prøver meg med 2. Velg den som passer best:

Konklusjon 1: Gud skapte deg med analytiske evner av en grunn. Bruk dem.

Konklusjon 2: Nyere forskning ser ut for å indikere at en evolusjonsmessig finurlighet gjør at en stor del av hjernen ikke blir fullt ut utnyttet uten at man har noen form for religiøse eller spirituelle eller i det minste irrasjonelle opplevelser å gå opp i. Det er bred enighet om at man bør bruke størst mulig del av hjernen. 

Sauer og geiter

Jeg har tidligere antydet, kanskje uten å skrive det veldig direkte, at Bibelen kan fungere som et ekkokammer. De erfaringene og verdiene du har med deg når du leser i Bibelen leser du inn i teksten på en måte som gir gjenklang og gjør at de kommer forsterket ut. Dette gjelder selv om du mener du leser Bibelen bokstavelig, kanskje spesielt da, for da er du mest sannsynligvis ikke klar over denne typen effekter. Og det handler sannsynligvis mer om hvordan vi mennesker er skrudd sammen enn om hvordan Bibelen er.

Når det gjelder advarslene om vranglære så har jeg fram til nå akseptert uten videre at jeg nå selv har blitt en av de vranglærerne som Bibelen advarer mot, og at jeg ikke får gjort noe med det. Det er bare slik. Men nå helt i det siste har det skjedd ting som har gjort at jeg har oppdaget at det aldeles ikke trenger være slik, og at det også her er mulig å komme opp med alternative tolkninger.

Hvis vi starter ut med Paulus denne gangen, så sier han "Derfor sender Gud over dem en villfarelse som gjør at de tror løgnen." I det miljøet jeg vokste opp så var det helt opplagt at å tro løgnen var å tro på det liberalteologer, feminister, sosialister osv. kom opp med. Og jeg kan love deg at hvis du starter å lese Bibelen med en slik tanke i hodet så finner du massiv støtte. Men nå åpner det seg helt annen og for meg totalt uventet mulighet. For det viser seg at mange av nyhetene som ble mest delt på Facebook og Twitter under den amerikanske valgkampen var falske. Eller løgn. Eller "alternative fakta" for de som synes det høres bedre ut. Og folk trodde på dem. Faktisk var det så ille at de som har regnet på det mener at falske nyheter ble mer delt enn ekte i 2016. Og når man tenker på at en stadig større del av befolkningen bruker Facebook som sin primære nyhetskilde så begynner det å bli skremmende.

Det rareste er kanskje at noen av sakene som ble spredt ikke i egentlig forstand var falske nyheter, men heller satire. Grunnen til at de ble spredt som falske nyheter var at folk flest ikke leser mer enn første avsnitt og billedteksten før de hisser seg opp og sprer nyheten videre. Siden vi ikke har åpent innsyn inn i Facebook så er det litt vanskelig å lage god statistikk på ting. Men det som sannsynligvis var den mest spredte falske nyhetssaken hadde overskriften "Obama Signs Executive Order Banning The Pledge Of Allegiance In Schools Nationwide". Ut fra kommentarene å bedømme er dette en sak som vekker minst like sterke følelser i USA som spørsmålet om å ta Jesus ut av julesangene i skolene i Norge. Og de som har spredt saken har vært uhyggelig dårlige på kildekritikk. For jo lengre du leser, jo rarere blir artikkelen, og når du kommer til setninger av type "Stories like this have helped put my children through college, buy a new car, a home and even get the sex reassignment surgery my wife Barbara always wanted since she was a little boy", så bør man ta hintet. Dette er ikke en nyhet.

Ellers er det veldokumentert (i alle fall hvis man stoler på noe av det som står om i "venstremedia" som noen liker å kalle det) at et antall falske nyheter er laget kun for å hale annonsepenger fra Google. Eller kanskje til og med for å sverte den ene siden i valgkampen, spesielt i tilfeller der man har kunnet koble websidene mot russiske interesser.

Jesus sier «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg.» Dette må jo åpenbart være den daglige kampen vi kristne har mot synden i verden, igjen i form av liberale teologer, kvinnelige prester, samboerskap og homofili? Det er i alle fall det jeg alltid har tenkt. Men slik jeg ser det er det fullt mulig å tenke seg at de neste årene kan dette verset brukes om moderate kristne som våger å stå opp mot en stadig mer egoistisk og kjælighetsløs kristendom og regjeringer som deler mange av de samme verdiene.

Det er noen ganger lett å glemme hvor religiøst USA egentlig er. Vi snakker om et land der 70% av befolkningen regner seg som kristne og 40% av befolkningen tror verden ble skapt for 6000 år siden. Foreløpige analyser tyder på at rundt 80% av de hvite evangelikale kristne som stemte, stemte Trump. Det er mye, og for de som ikke er veldig inne i slike systemer virker det kanskje litt rart. Men når det kommer en kandidat som er mot abort, mot homofile rettigheter og mot miljøvern, så har man som konservativ kristen ganske enkelt ikke noe valg. Det ser man sånn sett av valgdagsmålingene, for 20% av de som stemte Trump mente samtidig at han var uegnet som president.

Jeg har begynt å lure på om presidentvalget i USA markerer begynnelsen på slutten for demokratiet slik vi kjenner det i dag. Universet er i ferd med å bli splittet i to deler uten noen interaksjon mellom delene der den ene halvdelen bruker FOX News og Breitbart som nyhetskilder eller får denne typen nyheter i feed'en på Facebook. Hva som er mulig å gjøre her vet jeg ikke, og det ligger også langt utenfor det bloggen skal handle om.

Jeg har i tidligere bloggposter snakket om absolutte sannheter som ikke er åpne for diskusjon og som noen ganger "trumper" alt annet. Blant mange kristne i USA virker det som spørsmål om abort, homofili, fremmede religioner, statlige regulering og skytevåpen er i denne kategorien. Noen ganger må vi løfte blikket fra alle de tingene vi har forpliktet oss på å hate og frykte og heller se om det er noen større linjer som viser seg.

‘For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’ Da skal de rettferdige svare: ‘Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?’ Og kongen skal svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.’

Bibelen forklarer seg selv

Bibelen kommer uten bruksanvisning. Det er sånn sett ikke veldig oppsiktsvekkende, de fleste bøker kommer tross alt uten. Men for en så komplisert bok som Bibelen som forkynner frelse og fortapelse og som i stor grad har vært med og formet verdenshistorien, så er det egentlig litt rart at den kommer uten noen form for fortolkningsnøkkel. Ulike prinsipp for fortolkning har vært prøvd opp gjennom, og de gir til dels ganske forskjellige resultater. Noen påstår at de ikke tolker Bibelen men leser det som står bokstavelig. Min påstand er at det er helt umulig og i beste fall gir en forståelse som er veldig selektiv.

En av bibelgruppene jeg var med på i ungdommen hadde som prinsipp at man skal la skrift forklare skrift. Også kjent som å la Bibelen tolke seg selv. Det går på ting som å tolke et vers ut fra sammenhengen det er skrevet, sjekke hvem teksten er skrevet til osv. Men viktigst av alt er å la tydelige vers forklare mindre tydelige vers. Virkelig vrange vers legger man bare stille og rolig til side og ser om man får mer ut av dem en annen gang. Det ligger også inne som et premiss at det bare finnes én riktig tolkning. En nødvendig del av dette er at Bibelen er 100% nøyaktig, eller at det i det minste er mulig å sette sammen en samling av håndskrifter som gjør den 100% nøyaktig.

Et lite eksempel: Paulus skriver "For vi hevder at mennesket blir rettferdig ved tro, uten lovgjerninger" mens Jakob skriver "Slik er det også med troen: i seg selv, uten gjerninger, er den død". Reformerte kirker velger vanligvis Paulus sin versjon som tydeligst, mens katolske og ortodokse kirker velger Jakob. Det er relativt lett å finne støtte for begge syn i resten av Bibelen. Når man skal la skrift forklare skrift, så velger gjerne man det verset man synes er det tydeligste og bruker det som nøkkel til å forklare resten av Bibelen. Dermed forsterker man alle bibelversene som mener det samme og toner ned alle som ellers ville vært problematiske. Og nesten samme hva man velger så ender man opp med et tolkningssystem som er noenlunde internt konsistent.

Et problem som kanskje ikke er åpenbart er at så snart vi godtar at Bibelen er ufeilbarlig og skal tolke seg selv så avskjærer vi oss fra de fleste typer kritikk. Det er helt uinteressante hva vitenskapen sier, hva som står i historiebøkene, hva religionsforskere har kommet fram til eller hva andre kristne måtte mene. Sånn sett har vi laget oss et system som er fullstendig frikoblet fra resten av universet.

Noen ganger møter vi på ganske så tydelige vers som likevel viser seg å ikke være så viktige likevel. F.eks. sier Jesus: "Og disse tegnene skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale nye tungemål, og de skal ta slanger i hendene." Det å drive ut onde ånder og tale nye tungemål har blitt praktisert i stor stil, selv om det nok må sies at åndeutdrivelse nok ikke er like stuerent i vår tid. Men det å håndtere giftslanger er temmelig eksotisk. Det finnes noen sekter i USA som praktiserer "snake handling" på gudstjenestene og dermed mener det er bevist at de er de eneste rettroende. Utover det tror jeg de fleste er enige om at det nok aldri var ment å tolkes så bokstavelig som den delen av verset som går på nye tungemål.

Når det gjelder homofili er det også noen ganske få vers å støtte seg til. De er også relativt tydelige, og her er det sjelden tvil blant konservative kristne. Noen ganger kan man få inntrykk av at synet på homofili er den ene store saken som definerer og forener konservative kristne. Og jeg synes det er trist, for det er så mange gode saker man kunne engasjert seg i. F.eks. nevnte ikke Jesus homofili med ett ord, og da mener jeg vi må ha lov å spørre oss selv om hvor viktig dette egentlig er. Hvis man tar seg tid til å lese gjennom evangeliene vil man kanskje oppdage at Jesus talte mye om pengegriskhet og ikke veldig mye om seksualmoral. I bedehusene i dag taler man gjerne mye om seksualmoral og kanskje ikke fullt så mye om pengegriskhet. Og her virker det kanskje som man er litt selektive, for når det f.eks. står "for kjærligheten til penger er roten til alt ondt" så kan man ikke klage på at det ikke står tydelig nok.

Så kommer et av de vrangeste punktene, eller i alle fall det jeg har størst problem med å få folk til å forstå, nemlig mangel på debatterbarhet. Jesus sier: "Men den som lokker til fall en av disse små som tror på meg, han var bedre tjent med å få en kvernstein hengt om halsen og bli senket i havets dyp." Når noen kom til meg og skulle diskutere religion og ikke mente det samme som meg, så var de plutselig vranglærere som var på vei til helvete. Dermed var det min oppgave å omvende dem. Og du får en fryktelig dårlig debatt på den måten. Det er også et elendig utgangspunkt for en hver form for samarbeid. Nå etter at jeg rotet bort fasiten min så er jeg mye mer åpen og interessert i hva motparten mener. Men når jeg merker at de ser på meg som en fortapt synder som må omvendes, så kan jeg bli litt vrang. Og de skal heller får lov å kalle meg for intolerant. 

Det med mangel på debatterbarhet gjør også at det er vanskelig å tenke gjennom sine egne standpunkter på noen fornuftig måte. Hvis man f.eks. begynner å gå sitt eget syn på helvete etter i sømmene, så risikerer man å ende opp som en vranglærer som havner nettopp i helvete, så da lar man det kanskje heller bare ligge.

Til slutt kommer det siste punktet som ødelegger hele logikken. "Men Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere." Her blir igjen verden splittet i to. Noen mener at alle som tar seg tid til å studere Bibelen ut fra de riktige prinsippene vil komme ut med noenlunde riktig tolkning, og at Den Hellige Ånd sin rolle har vært å ta vare på skriftene opp gjennom historien. Mens andre mener at man må være en ekte kristen og lese Bibelen under veiledning av Den Hellige Ånd for å kunne forstå den riktig. Så når man diskuterer religion og får høre at "Du ser det, at jeg leser Bibelen under veiledning av Den Hellige Ånd og han sier meg noe annet!", så vet du at diskusjonen er slutt. Egentlig har du ikke tapt diskusjonen, du har bare ingen mulighet til å vinne den.

Det mest interessante spørsmålet er kanskje hvorfor så mange som leser Bibelen utfra dette prinsippet ender opp med lignende typer strenge systemer? Hvis vi f.eks. tenker oss at vi godtar at jorden er eldre enn 6000 år gammel, så setter vi plutselig vitenskapen foran en bokstavelig tolkning av skapelsesberetningen, og da er vi ute av systemet. Hvis vi finner ut at det ikke er nok med tro alene, så er vi plutselig på lag med de som godtar tradisjon ved siden av Bibelen, og det går i alle fall ikke. Hvis vi synes de delene av Bibelen som handler om nestekjærlighet og toleranse er de tydeligste, så kommer vi i fare for å forkaste den entydige tolkningen av Bibelen, og da har vi brukt "Bibelen forklarer seg selv"-prinsippet til å jobbe oss ut av nettopp dette prinsippet. For ikke å snakke om hvis vi påstår at LHBT-personer bør ha rettigheter i kirken. Da har vi godtatt at etikk og moral endrer seg over tid og har forkastet Bibelen som eneste kilde til guddommelig etikk for alle tider.

Dette er fryktelig tung materie å jobbe seg gjennom som voksen, og man skal være rimelig sikker på at man selv har rett før man prøver å dytte disse prinsippene på et barn. Dette kommer også uten inkludert sikkerhetsnett. For når man har basert livet sitt på at at hele Bibelen er 100% korrekt som lærebok innen naturvitenskap, historie og psykologi og har fordømt alle andre som tar lettere på det, så raser alt når systemet man har laget seg til slutt sprekker opp. Man kan ikke bare gå ett skritt tilbake og si at OK, så inneholder Bibelen kanskje en og annen historisk og naturvitenskapelig unøyaktighet, men alt som er viktig læremessig er i alle fall korrekt. Man blir nødt for å gå hele veien tilbake til start og vurdere på nytt alt man tidligere har tatt for gitt. Det er veldig lærerikt, men først og fremst gruelig tungt.